tirsdag 26. mai 2015

Asparges- og vårløkpizza.

Dette er sånt du imponerer med når noen andre har tatt med vin og du har tatt ned Kenwooden og tenker: hva er det mest luksuriøse jeg kan tenke meg på en dag som denne, den siste tirsdagen i mai? Svaret er: aspargespizza. 
 Jeg har imidlertid jukset litt (ikke med deigen, altså - den er tross alt blant de viktigste, om ikke det viktigste, elementet i en pizza.) Det jeg har jukset med, er aspargesen.
 De leserne som har fulgt bloggen en stund vet jo at jeg kun spiser asparges i aspargessesongen. I England var det enkelt, i Norge er det litt vanskeligere - med et digert boliglån er det begrenset hvor mange 160-kroners bunter du kan bevilge deg på én middag - men for akkurat denne oppskriften har jeg kombinert de to for å finne en løsning: Dette er asparges direkteimportert med Brendan fra England. Og da må det vel være OK? Kjærleiksasparges?


 Aspargeskjærleiken er det i hvert fall ingenting å si på. Denne pizzaen bruker to hele bunter, men det fine er at ostelaget som utgjør "sausen" i denne pizzaen kan bestemmes av de osterestene du måtte ha i kjøleskapet. Norvegia? Kjør på. Jarlsberg? Ingen hindring. Blåmuggost? Noen (les; Brendan) vil takke deg. Jeg gikk for en blanding av mozzarella og sånn suspekt ferdigrevet tre-oster-blanding jeg reddet hakket før den ble bionisk helt innerst i kjøleskapet.
 (Som det går fram av bildet, er ikke kokken fremmed for et glass burgunder til bakingen.)
Når alt er stekt og aspargesen litt svidd i frøkronen og osten blir akkurat så gylden som du liker den, har du noe helt spesielt foran deg, en vårmiddag som ikke kunne vært mer våryr om den hadde prøvd - med mindre du etterfølger den med en skål rabarbragrøt, kanskje.

Asparges- og vårløkpizza
(en stor pizza i langpanneformat, nok middag til fire personer)
Jeg bruker min favorittpizzadeig her, du kan gjøre det samme eller bruke din egen. Deigen min er så godt som skuddsikker, så jeg kan varmt anbefale at du forsøker deg på den.

Deig:
5­­–6 dl hvetemel eller fint speltmel
1 ts salt
1 ts rørsukker eller vanlig sukker
½ pose tørrgjær eller 25 g fersk gjær
3 ss olivenolje
2 dl lunkent vann
Fyll:
To bunter asparges
4 ts olivenolje
havsalt og pepper
ca. 300 gram ost, revet eller delt i mindre biter (jeg brukte, som nevnt, mozzarella og ferdigrevet tre-oster-blanding)
2 vårløk, skåret i ringer

litt polentamel, til langpannen

Start med deigen. Ha mel, salt, sukker og tørrgjær i en bolle. Hell i olje og vann og rør til du har en glatt og fin deig. Den kan godt være litt løs i konsistensen. Dekk bollen med plast og la deigen heve i en time på et lunt sted. Imens tilbereder du aspargesen.

Bruk en potetskreller til å skjære aspargesene i tynne remser, så godt du klarer. Det er ikke krise om noen av frøhodene f.eks. ender opp hele. Bruk den treene enden av aspargesen til å holde i mens du "skreller", og forkast denne enden når du er ferdig. Ha all aspargesen i en stor bolle og tilsett olivenolje, salt og pepper. Bland godt. Forvarm ovnen til 250 grader.

Kjevle den ferdighevede deigen ut til et stort rektangel som passer i en stor langpanne. Kle langpannen med bakepapir og strø litt polentamel på papiret før du forflytter deigrektangelet over på langpannen. Strekk deigen godt ut i alle hjørner, og fordel osten oppå. Gjør det samme med aspargesstrimlene. 
Stek pizzaen til aspargesen har begynt å bli litt brun i kantene, osten er gyllen og deigen har fått fin farge, mellom et kvarter og tjue minutter. Strø over vårløkringene før servering.