søndag 21. desember 2014

Eltefritt vørterbrød.

Første helgen i desember var den store bakehelgen. Mamma er min medsammensvorne, siden det er veldig kjipt å bake med en matblogger - i hvert fall denne - fordi det innebærer så mye slukking av taklyset, børsting av mel, jakt etter perfekte "props" (hjelpes!) og fotografering til maten blir kald. Hun er tross alt nødt til å være like glad i meg når seansen er over. O jul med din glede!

Vi har fast tradisjon for å prøve minst ett nytt slag hver jul, og jeg har faktisk i opptil flere år forsøkt å få Inas eltefrie vørterbrød til å være dette slaget. Imidlertid har universet villet det annerledes, for eksempel ved at butikken var utsolgt for vørterøl, jeg "glemte" å sette deigen på grunn av juleølsmaking (åpenbart universets feil), vi ikke hadde finmalt rugmel i huset ... i år var det sistnevnte problemstilling som meldte seg, men nå hadde det gått såpass mange år siden jeg kjøpte Inas bok, oppdaget vørterbrødoppskriften og bestemte meg for å prøve den til jul at slike småproblemer rett og slett ikke kunne få stå i veien. Sannelig jeg sier dere: Du kan bruke grov sammalt rug i stedet.


Jeg mener bestemt jeg har innrømmet at jeg ikke liker rosiner i mat i et tidligere innlegg på denne bloggen, og den erklæringen står jeg fast ved. Men jeg tror det skjer noe med rosinene i løpet av den lange perioden den eltefrie deigen står og godgjør seg - et julemirakel, kanskje? - sånn at når du tar din første bit av en skive av dette vørterbrødet, er ikke det første du tenker at "ugh, der var det en rosin, ja". De ... smelter på en måte inn i brødet, hvis du forstår hva jeg mener - de er mer en del av brødets konsistens enn umiskjennelige avvik fra den. Og det er mer enn nok julekjøkkenmagi for denne rosinskeptikeren.

PS: Deigen må settes dagen før du planlegger å servere brødet.

Eltefritt vørterbrød
inspirert av Eltefritt brød og himmelske kaker av Ina-Janine Johnsen

400 g hvetemel
100 g sammalt rug, grov
1 ts salt
1/2 ts malt nellik
1/2 ts tørrgjær
50 g rosiner
en 0,33 l flaske vørterøl
0,7 dl mørk sirup
1/2 dl vann

Du trenger også en vanlig brødform.
Rør sammen hvetemel, rugmel, salt, nellik, tørrgjær og rosiner i en stor bakebolle. Bruk et målebeger til å måle opp innholdet i vørterølflasken, sirup og vann - totalt skal du nå ha 4 1/2 dl væske i målebegeret. Pass på å røre alt det våte godt sammen, før du har det i det tørre. Rør sammen til alt er blandet. Dekk til bakebollen og la deigen heve i mellom 12 og 18 timer.
Bruk et bakepapir strødd med mel som underlag, og hvelv den ferdighevede deigen over på dette. Er deigen svært klissete, strør du litt mel oppå den også, før du bretter deigen dobbelt et par ganger. Deretter strekker du den ut til et rektangel like langt som brødformen din. Brett hver langside inn mot midten, og knip sammen der sidene møtes på midten. Snu deigen slik at siden med brettekantene vender ned, og bruk bakepapiret til hjelp for å få deigen over i brødformen. Dekk formen og la deigen heve to timer til.
Brødformen settes inn i kald ovn, som du så setter på 220 grader. Stek brødet i 40 minutter, til det avgir en hul lyd når du banker på det. Brødet skal avkjøles helt før du skjærer i det.

søndag 30. november 2014

Krydderstjerner med kremost og revet sitronskall.



For én gangs skyld har denne bloggen et relevant, rettidig innlegg. I morgen er det 1. desember, det betyr at du kan bake disse småkakene i kveld og for eksempel, som vist over, skaffe deg en spiselig adventskalender. Etter å ha vært ute på reise de siste 10 dagene, vært så heldig å fått stukket innom hele fire europeiske storbyer - inkludert rørende vakre London - og brukt mesteparten av denne første søndagen i advent på å vaske klær, er det nesten terapeutisk å bake noe, kanskje helst til seg selv. 
 Jeg har en stabel med julekokebøker som kun får ligge framme i desember, og der kom jeg over disse. Innimellom vil universet det slik at du har nøyaktig 75 gram philadelphia-ost i kjøleskapet, pluss en sitron i fruktkurven, og da har man nesten ikke noe valg - kakene har heller valgt deg.
Første kakeslag er altså i boks, men dersom du feilaktig antar at jeg dermed har alt på stell, kan jeg meddele at jeg knuste lyspæren til adventsstjerna da jeg tok den ut av esken, glemte å kjøpe fire stearinslys til adventsstaken før jeg reiste bort, ikke har kjøpt én eneste julegave og har omtrent fire vaskemaskiner med klær som neste post på adventsprogrammet. Men startskuddet har i det minste gått!
Disse stjernene ser lite imponerende ut, men det er før du smaker på dem og oppdager at de er sitronfriske og syrlige og dermed slett ikke det man forventer av en julekake. De er rett og slett en gledelig overraskelse på kakefatet, og er i tillegg muligens den letteste småkakedeigen jeg noen gang har jobbet med - den skal bare hvile en halvtime i kjøleskapet og blir dermed ikke steinhard før kjevling, den er ikke særlig klissete på bakebordet og den krever ingen smuldring. De er med andre ord adventskinderegg, i, øh, stjerneform. Vel bekomme!




Krydderstjerner med kremost og revet sitronskall.
 ca. 24 stjerner
inspirert av oppskrift i Christmas Treats to Make and Give av Linda Collister

150 g smør, romtemperert
100 g sukker
revet skall av 1 sitron og 2 ts sitronsaft (bruk resten av saften til glasuren)
75 g kremost naturell (jeg brukte Philadelphia)
300 g hvetemel
en god klype salt
1 ts mixed spice (jeg har sett denne britiske krydderblandingen for salg flere steder i Norge, både velassorterte matbutikker og innvandrersjapper. Får du ikke ta i det, bruker du en halv teskje kanel pluss 1/4 ts ingefær og 1/4 ts muskat.)

Melisglasur
100 g melis
sitronsaft

Rør smør, sukker og sitronskall luftig med mikser eller for hånd. Tilsett de to teskjeene med sitronsaft og all kremosten. Sikt inn mel, salt og mixed spice (eller krydderblandingen nevnt over) og bland godt til en halvfast deig. Form den til en ball og pakk den inn i plastfolie. La deigen hvile i kjøleskapet i 30 minutter. (Den kan ligge i kjøleskapet opptil 1 uke). Forvarm ovnen til 180 grader.
Pakk ut deigen, ha den på et bakebord dekket av et lett meldryss og kjevle den ut til 5 mm tykkelse (NB! Dette er ganske tykt, tykkere enn mange andre småkaker skal kjevles ut, men gir perfekt resultat etter baking). Stikk ut stjerner og ha på en bakeplate dekket med bakepapir. Stek kakene i mellom 12 og 15 minutter, til de begynner å bli gyldne i kantene. La dem hvile litt på bakeplaten før du har dem over på rist.
Rør sammen melis og sitronsaft, 1 teskje om gangen. Jeg trengte omtrent 6 teskjeer sitronsaft totalt. Ha glasuren i en sprutepose, og dekorer kakene etter eget ønske.
Oppbevar i lufttett boks.


søndag 19. oktober 2014

Smuldrekake med epler, pærer og kokos.

I det øyeblikket man observerer den første fruktflua svime rundt på kjøkkenet, er det på tide å foreta en inspeksjon av fruktfatet. Ikke uventet var forfallet i full sving der da jeg sto opp i morges, og dermed utviklet søndagen seg fra male-soverommet-dag til å inkludere et ekstra husmorpoeng eller tre. 

Min nye lokalbutikk er en Kiwi, og strategisk plassert som den er, komplett med fasadedekkende plakat av Tina Nordström, på tvers av gaten fra busstoppet mitt, er det fryktelig lettvint å stikke innom der en snartur etter jobb, uavhengig av om jeg faktisk trenger noe eller ikke. Tina forteller meg liksom at jeg bør forkaste middagsplanene mine og heller konsultere Kiwis lille grønne. Det er en del paralleller å trekke her til den lokale Asda-en i Cambridge, utover fargeskjemaet, men der satset de mer folkelig med overdimensjonerte plakater av helt normale Asda-ansatte i uniform.


Men, jeg har faktisk Kiwi (og muligens Tina?) å takke for denne kaken, og den er såpass god at jeg tilgir dem alle spontankjøpene de har lurt meg til siden jeg plutselig ble nestennaboen deres. Originaloppskriften finner du her, men tosca-referansen er jeg litt skeptisk til. Det er ikke en mandel i sikte, men derimot flust med frukt og store mengder kokos. Kokostoppingen ble mer som et smuldrelokk i mine øyne, og ikke det grann mindre fantastisk av den grunn. 


I tillegg til epler var det også noen pærer i fruktkurven min som hadde sett bedre dager, men har du kun epler går du for det. Har du også et soverom å male, bevilger du deg også et ekstra stykke. Eller to.

 PS: Jeg brukte en hjerteformet kakeform, men de peneste stykkene av denne kaken får du garantert med en firkantet form, for den er ganske "løs" i konsistensen pga. relativt mye frukt i forhold til røremengde. Tips slutt.

Smuldrekake med epler, pærer og kokos
én kake, gjerne i en firkantet form (ildfast eller paiform)

Kake
50 g smør
2 store epler
1 stor pære
2 egg
2 dl sukker
2 dl hvetemel
2 ts bakepulver
Kokostopping
50 g smør, romtemperert
1 dl sirup
1 1/2 dl fløte
1 1/2 dl sukker
5 dl kokos

Forvarm ovnen til 175 grader. Smelt smøret til kaken og avkjøl. Imens smøret avkjøler, skjærer du frukten i store biter (jeg lot pærene ha skallet på, men skrellet eplene - du gjør som du vil!). Lag eggedosis av egg og sukker, vend inn mel, bakepulver og det avkjølte smøret. Ha røren i en smurt form (gjerne firkantet, det er enklere å skjære pene stykker av akkurat denne kaken i en firkantet form). Fordel fruktbitene oppå (ikke trykk dem ned i røren). Stek kaken i 30 minutter. Lag toppingen mens kaken steker: Rør sammen alle ingrediensene. Når kaken har stekt 30 minutter, tar du den ut og har toppingen på, før du setter kaken inn igjen og steker 10 minutter til, eller til toppingen begynner å bli gylden (det tok litt lenger tid for meg, ca. 50 minutter totalt). Avkjøl litt i formen før servering. 

søndag 28. september 2014

Tomatsalat med sennepsdressing, basilikum og geitost.

Selv om vi nettopp har passert fårikålens dag, kan jeg rapportere at tomatplantene i kolonihagen henger med, om enn i en noe tynnslitt tråd. For bildebevis, se under.
For bildebevis på at jeg har kjøpt meg leilighet (gulp!), se under.
For bildebevis på at ettermiddagslyset begynner å bli vel vinterlig, se under.
For oppskrift på tomatsalat med en interessant og semi-skarp sennepsdressing, fløyelsmyk chèvre og sommerens siste tomater, se under.

Tomatsalat med sennepsdressing, basilikum og geitost
nok til én svært sulten person eller til to som forrett
Omtrent 10 små til middels tomater
Omtrent 50 g geitost
Omtrent 10 ganske store basilikumblader

Sennepsdressing:
3 ss olivenolje
1 ss sherryeddik
1 ss dijonsennep
1/2 ts honning
salt og pepper

Skjær tomatene i skiver, båter, biter - det du føler for. Anrett dem sånn høvelig på et fat. Bryt geitosten i mindre biter og strø dem over tomatene. Rull basilikumbladene sammen til en sigar, og skjær dem i tynne remser (såkalt chiffonade). Strø remsene over tomatene og geitosten. Visp sammen dressingingrediensene i en liten bolle, smak til med salt og pepper og drypp dressing over salaten. Du trenger neppe alt, men dette er en bonus: Det betyr at du kan lage tomatsalat i morgen også. Velbekomme.

onsdag 25. juni 2014

Siris feriepesto.

Å komme hjem fra ferie transporterer meg umiddelbart tilbake til barneskolealderen og den sprekkeferdige følelsen man hadde både rett før ferien begynte, men også umiddelbart etter at den var over, rett før skolestart. Alt var mulig, først en nesten uendelig sommerferie og så et nytt skoleår, kvessede blyanter og et par nye t-skjorter - det forundrer meg for øvrig fortsatt hvor annerledes holdningen til kleshandling er blitt på bare de 15 årene (hjelp!) som har gått siden jeg gikk på barneskolen. Nok om det. Dette handler om pesto, og feriefølelse. Og om å gjøre det beste ut av feriekjøkkenet.

Vi har vært ti dager i Dordogne, i det samme huset vi bodde i sist gang, med et par netter på hotell i små, men vakre Beynac og Lalinde. Dette området er et lappeteppe av vakre, men søvnige landsbyer, og lokale spesialiteter inkluderer herligheter som valnøttolje, skogshonning og trøfler. Det er med andre ord ikke et vondt sted å være.
Feriehuset vårt hadde imidlertid undergått en kraftig rengjøringsprosess forut for vårt besøk, noe som så ut til å ha rensket ut kjøkkenskapene fullstendig for alt unødvendig/ufransk utstyr. Jeg lette forgjeves etter både morter, rivjern og kjevle - til gjengjeld lå det sikkert syv ulike vinåpnere i den ene skuffen. Nød lærer imidlertid naken osv., og Siris feriepesto er resultatet av siste dag av ferien, en miks av det som var igjen i kjøleskapet etter utallige markedsekspedisjoner (det er lett å finne et nytt marked hver dag i Dordogne), og en svært sløv kniv. Et voila! som franskmennene sier - le lunch is served.

Siris feriepesto
nok til to rause porsjoner pasta, eller fire mindre
  
ca. 100 g erter (frosne kan brukes, men du må da være ekstra nøye med å la dem renne av etter koking)
mellom 25 og 50 g hard ost, her har jeg brukt en superlativ moden geitost fra Perigord
en stor neve basilikum (la oss si en halv bunt/supermarkedsplante)
en stor neve valnøtter (mellom 30 og 50 g)
ett lite hvitløksfedd
god extra virgin olivenolje (du kommer til å smake den)

Kok erter noen få minuter, la dem renne av og mos dem med gaffel. Tilsett revet ost. Hakk de resterende ingrediensene med en god og stor kniv, poenget her er å hakke alle smakene sammen på et vis. Tilsett hakket til ertemosen, bland godt og tilsett deretter nok olivenolje i en forsiktig strom til du får ønsket konsistens. Jeg stopper gjerne før pestoen blir for tyntflytende til å ha på baguetten.

mandag 2. juni 2014

Opp-ned ostekake med rabarbra.

Ikke la deg lure. Dette er ingen smuldrepai.
Dette er nøyaktig som overskriften tilsier, en ostekake snudd på hodet. Alle de viktige komponentene er med: Et friskt og fargesprakende fruktlag, en fyldig ostekrem og gyllengule smuler av digestivekjeks. Men det er ingen "bunn" å lage, ingen gelatin å bløte. Dette, mine damer og herrer, er nesten en ildfast form for ostekakerevolusjon. Vel bekomme.
Vi er selvsagt tilbake i kolonihagen, der du plukke på deg brokk og allikevel ikke gjøre et synlig innhugg i rabarbrakrattet ved kompostbingen:
Så etter å ha kokt rabarbrasaft:
Og bakt rabarbramuffins:
Og kokt og spist en uanstendig mengde rabarbrasyltetøy - hva skal en stakkars rabarbraentusiast gjøre? (I tillegg til dette?) Som vanlig har jeg tydd til den store, kloke boksen - den med alle oppskriftene jeg klipper ut og lover meg selv at jeg skal lage i morgen den dag. Tror dette utklippet er datostemplet 2011.

Det kommer uansett fra The Guardian-spalten How to Bake, skrevet av flinke Dan Lepard. (Som også har forfattet en av mine favorittbakebøker, Short and Sweet - for øvrig et vellykket ordspill enhver baker kan sette pris på. Gjennomtenkte boktitler er en av mine mange små gleder.)
Ostekake er en annen. Lag og nyt! Du trenger verken mikser eller kjøkkenmaskin.


Opp-ned ostekake med rabarbra
fra spalten How to Bake i The Guardian

400 g rabarbra, skåret i korte stykker
150 g sukker
2 ts maisenna
450 g kremost naturell (Philadelphia, for eksempel)
1 ss mel eller maisenna
revet skall av 1 appelsin
2 egg
50 g rømme
10 digestive-kjeks, knust

Sett ovnen på 160 grader.
Lag rabarbrafyllet ved å ha rabarbra og 50 g av sukkeret i en kjele med en skvett vann. Kok opp, og la det hele småkoke til rabarbraen så vidt er blitt myk  (dette tar ikke spesielt lang tid, rundt 10 minutter). Ta en spiseskje med saft fra kjelen og bland med de to teskjeene maisenna, og ha denne blandingen tilbake i kjelen. Rør til rabarbrablandingen tykner litt. Ha i en middels stor ildfast form eller dyp paiform.

Bland kremost med de resterende 100 g sukker, mel og revet appelsinskall. Rør inn eggene og rømmen. Hell denne blandingen forsiktig over rabarbraen i formen, og strø over kjekssmulene. Stek ostekaken i 50­­-60 minutter, til den så vidt er stivnet i midten. Avkjøl minst 10 minutter før servering, men kaken kan også serveres ved romtemperatur.



lørdag 10. mai 2014

Pasta med asparges, sitron og pecorino.

Om denne bloggen har en tradisjon, så må det være den årvisse aspargesoppskriften, en eller annen gang mellom april og juni. I går, i påvente av venninnemiddag på Hitchhiker i Mathallen, vandret jeg rett inn i det norske aspargeseventyret hos Gutta på Haugen, og da var veien kort fra vandring til handling. (Sukk.) Og det ene med det andre (for ost må man jo ha!), så var et godslig stykke pecorino, og dermed lørdagsmiddagen, sikret.
Men la oss ta et andektig øyeblikk og bare nyte synet.
Til den som har vært i Mathallen selv og observert at en bunt norsk asparges vil koste deg i overkant av hundrelappen, kan jeg nå gi litt innsikt i selve tankeprosessen bak matlagingen og bloggingen til akkurat denne jenta: Når det er noe jeg har lyst på, men som jeg syns er i overkant ekstravagant, minner jeg alltid meg selv på at "Men du røyker jo ikke, Siri! Tenk på alle de kronene du sparer på det!" - og så lar jeg meg som regel lede direkte inn i fristelsen. Saklig, rasjonell argumentasjon, med andre ord. Det er det vi driver med her på ferske(n)muffins.
Men nok om slike litt flaue innrømmelser. (Grunnen til at jeg bruker penger på norsk asparges er at jeg syns den smaker ti ganger bedre enn sine peruvianske kusiner - og da burde vel logikken tilsi at det er greit å gå, in extremis, tigangeren på prisen. Verdt hver krone er den, i alle fall.) Hvorom allting er, så tar denne middagen nøyaktig 15 minutter å få på bordet, inkludert tiden det tar å utføre en av mine favorittoppgaver på kjøkkenet, nemlig å knekke den treene delen av hvert aspargesspyd av der spydet naturlig bøyer seg. (Det kommer fram mange underlige fakta om undertegnede her, ser jeg ...)
Den perfekte vårmiddagen er det i hvert fall, uansett vær, føre og tankeprosess.


Pasta med asparges, sitron og pecorino
2 porsjoner
inspirert av Forever Summer av Nigella Lawson

En bunt asparges
250 g interessant pasta
1/2 dl extra virgin olivenolje
1 fedd hvitløk, fnhakket
En sjenerøs neve persille, hakket
En halv økologisk sitron, revet skall og saft
Pecorino og svart pepper, til servering

Damp aspargesen til den såvidt er blitt mør, gjerne over pastavannet hvis du har en dampkjele (jeg bruker bare metalldørslaget mitt, som passer akkurat oppå den største kasserollen min). Husk å salte pastavannet godt. Sett den dampede aspargesen til side. Kok pastaen etter anvisningen på pakken. Varm olivenoljen i en stekepanne på svak varme, og la den finhakkede hvitløken sakte bli gyllen. Tilsett sitronsaften og ta stekepannen av varmen. Når pastaen er ferdigkokt, har du den rett oppi stekepannen sammen med aspargesen. Bland godt, før du tilsetter revet sitronskall og hakket persille. Brendan og jeg klarte ikke å avgjøre hva som var best av revet pecorino og pecorino skåret med potetskreller, så mitt tips er å fasilitere begge deler. (Går du for revet, kan du spare oppvask ved å bruke rivjernet du brukte til å rive sitronskall. Bill.merk ingen oppvaskmaskin.)  




lørdag 3. mai 2014

Lun, nesten-karamellisert rabarbra med kardemomme og ristede mandelflak.

Aldri før har vi høstet rabarbra fra kolonihagen første mai-helgen. Som regel har mamma vært heldig om hun har skrapt sammen nok stilker til den tradisjonelle bursdagspaien til 20. mai, og i fjor kunne ikke denne bloggen skilte med en eneste rabarbrabasert oppskrift - selv om det strengt tatt var på grunn av ny jobb og ny bosituasjon, ikke rabarbrahøsten. Nå, i 2014, er jeg imidlertid både mer varm i trøya på jobb og har fått tilbake favorittpersonen min å kokkelere for fra Australia, og dermed kan vi si hallo til årets første rabarbradessert.  
 Den har minimalt med ingredienser, men får mest mulig ut av dem: sjokkartet rabarbra, beroligende kardemomme og et varmende bakteppe av karamellisert sukker og smør. Pluss noe å knaske på, i form av tørristede mandelflak. Summa summarum: Akkurat det man har lyst på på en litt sur, men allikevel strålende maidag. Og den kan lages god tid i forveien, så her er veien kort og stressfaktoren lav fra kjøkken til kalas. Og det er ofte akkurat det man trenger når det såvidt begynner å livne i norske lunder og festdagene og bare-fordi-det-er-vår-vennemiddagene står i den aller beste køen.
 Hett tips: Du kan selvfølgelig spise denne desserten varm, rett fra panna, men akkurat som med rabarbragrøt, er friskheten til rabarbraen ekstra fremtredende i avkjølt eller romtemperert tilstand. Jeg skal ikke late som jeg ikke snek meg til en munnfull med én gang, sånn for å, skal vi si, kvalitetssikre produktet, men prøv å holde ut - det er ikke mer enn en time som skal til før du er i rabarbrahimmelen.

Lun, nesten-karamellisert rabarbra med kardemomme og ristede mandelflak
2 sjenerøse eller 4 mindre dessertporsjoner
inspirert av boken Sött Sweet Dulce av Anna og Fanny Bergenström

400 g rabarbra
40 g mandelflak
3 ss smør
4 ss sukker
1 ts vaniljesukker
1 ts malt kardemomme

Skjær rabarbraen i korte stykker, litt mindre enn en vinkork. Sett rabarbrabitene til side. Tørrist mandelflakene i stekepannen til de er gylne, ta de så ut og sett til side de også. Smelt smøret i stekepannen, tilsett rabarbraen og stek et par minutter. Tilsett sukker, vaniljesukker og kardemomme,og la det hele putre i en fire minutter, til rabarbraen er mør, men ikke har gått fullstendig i oppløsning. Avkjøl. Ved servering har du rabarbrakompotten i serveringsskåler og drysser de ristede mandelflakene over. Det aner meg at noe kremete ville smakt ypperlig til, f.eks. vaniljeis eller tjukk yogurt.

fredag 11. april 2014

Gincocktail med hylleblomstsaft og sitron.


Er du tilfeldigvis på jakt etter en påskecocktail? Ikke? Da foreslår jeg at du starter nå. Her.
Det har nemlig plutselig dukket opp en flaske gin hos meg. Det er ikke akkurat noe tusenkronersspørsmål hvem som har tatt den med inn i boet - engelskmenn elsker sin G&T. Jeg, derimot, misliker gin ganske intenst. For mye furunål, for mye sevje, for mye ... grønnsåpeassosiasjoner. Det fine med cocktails er imidlertid at de ofte er sammensatt slik at du ikke kjenner så mye til hver enkelte komponent, du kjenner bare varmen som brer seg i kroppen og, i akkurat denne cocktailen sitt tilfelle, en oppkvikkende syrlighet fra ganske mye ferskpresset sitronsaft. Men den geniale, og lite hemmelige, ingrediensen er hylleblomstsaft, som løfter helheten inn i både påsken, våren og sjiktet "favorittdrinker". Selv i et farrisglass.
Når vi er inne på temaet cocktails, må jeg få drive litt (hundre prosent usponset) reklame for Fuglen (selv om de knapt trenger det). Jeg kjente i grunnen Fuglen først som Kaffefuglen, og ble introdusert til denne kaffebaren, nå også cocktailbar, av en venninne som gikk på Katta og brukte mange ettermiddager med diverse kaffedrikker og titting på heite baristaer der. (Hei, Astrid!) De har videreutviklet konseptet sitt med retrointeriør og norgesreklame (helt til Tokyo!), og i går var vi en gjeng fra jobben som stakk innom for Norwegian Icons (akevitt, eplemost, enormt godt) og utilsiktet kjendisspotting. Skal du ikke lage din egen påskecocktail, og befinner deg i Oslo, vil Fuglen ta godt vare på deg.

Dette, på bildet over, er imidlertid noe så sjeldent som en annen gin-basert cocktail enn G&T, godkjent av Brendan, så jeg vil påstå den er verdt noen isbiter og en skvett gin.
God palmehelg!
PS: Her er en annen gin-basert oppskrift jeg har lyst til å prøve i påsken: Gin-marinerte oliven

Gincocktail med hylleblomstsaft og sitron
oppskrift fra jamieoliver.com
per glass

1/2 dl gin
1/2 dl hylleblomstsaft (ublandet)
en neve isbiter
1,5 dl sitronsaft
noen strimler sitronskall

Bland gin og hylleblomstsaft. Knus isbitene ved å kjøre dem i en blender eller ha dem i en frysepose og slå løs med et kjevle. Ha isen i et passende glass. Hell over ginblandingen. Fyll på med sitronsaft (smak deg fram til hvor mye du vil bruke). Pynt med et par strimler sitronskall. Jeg bruker bare potetskrelleren på sitronen, men har du et zestjern, er tiden kommet for å bruke det.

mandag 31. mars 2014

Morgenfrisk yogurtskål med frukt, karamelliserte solsikkefrø og syltetøy.

Plutselig er jeg ikke alene i (en altfor liten!) hybel lenger, Brendan trasker til norskkurs hver dag og om kvelden sitter vi i sofaen, løser norskoppgaver, snakker om alt vi ikke har fortalt hverandre over Skype de siste atten månedene og glemmer uviktige ting som middag. Tro meg, dette er høyst unormale tilstander. 
Vi har gjenopptatt pannekakefrokosttradisjonen vår fra Cambridge, det er fremdeles uvant og helt fantastisk å titte over kanten på avisen og se de velkjente brillene på andre siden av bordet. Men akkurat som det ikke alltid er like romantisk å bo to stykker på trettifem kvadrat, er det ikke alltid tid til å steke pannekaker til frokost. Men det gjør ikke noe, når frokostkompanjongen er like bra, uansett tilbehør.

I dette tilfellet er tilbehøret solsikkefrø, ristet i stekepanna til de er gyldne og så karamellisert i en liten spiseskje demerarasukker og overstrødd med en klype havsalt. Det er akkurat like godt som det høres ut.
Jeg har brukt pære, men det er bare å ta den frukten du har liggende i fruktskålen. Banan eller mango passer ypperlig. Når det gjelder frømiksen, er det bare å tilpasse den også til det du har i kjøkkenskapet. Man vet at vinteren begynner å dra seg mot slutten når det frister med en skål kald yogurt til frokost igjen, etter bolle på bolle med havregrøt. Til våren, og kjærleiken!
Morgenfrisk yogurtskål med frukt, karamelliserte solsikkefrø og syltetøy
oppskriften på solsikkefrøene stammer fra Heidi Swansons bok Super Natural Every Day
per skål
2,5 dl yogurt naturell
1 ts syltetøy eller ripsgelé
1/2 pære, banan, eple, mango eller annet som befinner seg i fruktskålen
Karamelliserte solsikkefrø
140 g solsikkefrø (ta det med ro, du trenger ikke spise alle på én gang, de står seg ypperlig i en lufttett boks til framtidige frokoster)
1 ss demerarasukker eller brun farin
en klype havsalt
Frømiks
1 ss valmuefrø
1 ss sesamfrø
1 ss linfrø

Lag de karamelliserte solsikkefrøene først. Ha dem i en tørr stekepanne, og rist dem til de er blitt pent gylne, en fem til syv minutter. Tilsett sukkeret og havsaltet, og rør til sukkeret har smeltet (ta med andre ord ikke stekepannen av platen).
Rør ingrediensene i frømiksen sammen.
Ha yogurten i en skål. Rør teskjeen med syltetøy eller ripsgelé inn i yogurten. Hakk frukten i små biter.
Du kan velge rekkefølgen på toppingene, jeg liker å begynne med solsikkefrøene og så ha frukten og frømiksen oppå.