torsdag 20. desember 2012

Pasta med rosenkål og bacon.

Det går muligens ikke så altfor tydelig fram av bloggen, men på denne siden av skjermen sitter en evig pastaentusiast. Uansett form, uansett farge, helst med fyll, men like godt uten: Jeg har aldri møtt en pastarett jeg ikke har likt. Ikke at jeg er fullstendig prinsippløs når det kommer til italienernes kunststykke framfor noen, men det skal ganske mye til å ødelegge en pastarett for meg.

Pasta var først mammas spagetti og kjøttsaus, så ble det studentkjøkkenets masseproduserte middag (hjemmesnekret tomatsaus med oppskriften 1 hakket løk + 2 hakkede hvitløksfedd + 1 boks hakkede tomater + 100 g pasta - var jeg gæren og vitaminhungrig, med 10 kroner ekstra i baklommen, skar jeg opp en squash og hev i også). I England begynte jeg aldri så forsiktig å bli mer eventyrlysten, men også mer bevisst på noe som fortsatt står for meg som det beste jeg har lært om pasta siden jeg første gang ble introdusert til den: En pastarett er den enkleste måten å ha kjøttfrie dager på. Hei parmesan, hadet prosciutto. Goddag tomat, farvel bacon. Hva skjer, rosenkål? Ser deg i helga, kjøttdeig.
Etter to uker hos bestemor, der vegetar er et fremmedord, grønne grønnsaker er fy og pasta kun er makaroni i fiskepudding, kan det fort bli en uke med pasta og brokkoli/rosenkål/grønnkål i diverse utgaver, sånn for å få en myk overgang til "vanlig" hverdagsmat igjen. Og så er det rart hvor mye en stakkars globalisert nordmann kan savne parmesan, sånn midt oppi førjulsstri og småkakebaking. Så dette er en førjulspresang til både de som tror de hater rosenkål, de som ikke har spist pasta på opptil flere uker og selvfølgelig også til de som bare har lyst på en knakende god og lettlagd middag.
Oppskriften nedenfor trenger altså ikke bacon, sånn helt ærlig. Det er rosenkålen som spiller hovedrollen, og i selskap med sjalottløk, hvitløk, balsamicoeddik og et lite tårn av parmesan, savner du ikke grisen i det hele tatt. Hei grønn torsdag, neste mandag er det ribbe på tallerkenen?

Pasta med rosenkål og bacon (kanskje)
3 porsjoner


450 g rosenkål
1 ss olivenolje
150 g bacon, i terninger
2 sjalottløk, skåret i tynne skiver
2 fedd hvitløk, most
0,5 dl kyllingkraft
omtrent 1 ss balsamicoeddik
270 g spaghetti
0,8 dl pinjekjerner, ristet
salt og pepper
parmesan til servering (valgfritt)

Kok opp en stor kjele med vann, og tilsett en sjenerøs mengde salt.
Skjær av stilkendene på rosenkålen, og skjær dem i tynne skiver. Du kan gjøre dette i en kjøkkenmaskin (med ekstrautstyret for skjæring av skiver), eller manuelt med en kniv. 
Varm oljen i en stor stekepanne på middels varme, og tilsett bacon. Fres i 5 minutter, til baconet er blitt ganske sprøtt. Tilsett sjalottløk og hvitløk i panna, og stek videre til sjalottløken er mør (omtrent 5 minutter til).
Ha pasta i kjelen med vann, og kok så lenge som det står på pakken.
Ha rosenkål, balsamicoeddik og kyllingkraft i stekepanna, krydre med pepper (vær forsiktig med å tilsette salt, baconet og kraften kan ha gjort retten ganske salt allerede - smak!). Bland alt godt sammen, og la det steke videre til rosenkålen er blitt mør, men ikke har kollapset helt (tyggemotstand er en god ting!). 
Når pastaen er klar, lar du den renne av i et dørslag og har den over i stekepanna .Tilsett pinjekjerner, bland godt, smak eventuelt til med salt og pepper, og server. Jeg syns det passer godt med parmesan her, så plasser gjerne et rivjern og en parmesanbit på bordet.

lørdag 8. desember 2012

Skriverfruens kaffekaker.

Skriverfruens kaffekaker må nærmest kunne regnes for en nordnorsk hemmelighet. Og nordlendingene har holdt dem skjult med god grunn: De er så gode at det lett kan gå over styr. I en tvekamp mellom skriverfruens kaffekaker og brune pinner, kan pinnene bare gå og legge seg, fruens kaker er nemlig sofistikerte av utseende, latterlig enkle å lage og har noe brune pinner definitivt ikke har: Et tiltalende, besnærende navn.
Og navnet "kaffekaker" er overmåte treffende: Jeg kan nesten garantere at det ikke finnes en bedre partner til en kopp tradisjonell, norsk, Moccamaster-trukket filterkaffe enn nettopp fruene. De har en tendens til å være de første kakene det blir tomt for i kakeboksene i spiskammerset til bestemor, og det er ingen tilfeldighet. Disse kakene har karisma.
Melispynten er snasen, og det er viktig med litt mandelessens i den for å få den ultimate versjonen av skriverfruens. Mange pynter kakene enkelt ved å sprøyte en bred stripe melis langs hele leiven før den skjæres i biter, men for meg er "skriften" på kakene det viktigste elementet - det er tross alt skriverfruens kaker det er snakk om. Som man ser, er mine sprøytekunnskaper ikke de ypperste, men som bestemor sier: Alt havner jo samme plass allikevel.

Hva en skriverfrue gjør, kan man selvsagt spørre seg om - men at hun har peiling på kaker, det er det ingen tvil om.
Noen nordnorske postkort. Sånn for å sette an tonen.
Skriverfruens kaffekaker
ca. 60 kaker

200 g smør eller margarin
200 g sukker
1 egg
300 g hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker eller 6 dråper vaniljeessens
3 ss kakao
Pynt:
melis
vann
mandelessens


Smør/margarin og sukker røres hvitt og porøst med mikser. Tilsett egget, og la mikseren røre det godt inn. Bland mel, bakepulver, vaniljesukker (bruker du vaniljeessens, tilsetter du den med egget) og kakao, og tilsett litt av denne melblandingen mens mikseren går. Slå så av mikseren, og rør resten av melet inn for hånd. Elt deigen sammen, og la den stå kaldt noen timer.

Sett ovnen på 190 grader. Gjør klar to bakeplater med bakepapir. Ta deigen ut på melet bakebord, del deigen i to, og del så hver av de to delene i tre mindre biter. Trill hver bit ut til en pølse som er like lang som bakeplate, legg deigpølsa på bakeplaten og trykk den helt flat med melet håndflate. Du får plass til tre pølser på hver plate, la det være luft mellom dem. Stek leivene i omtrent et kvarter, til de har fått fin farge og er litt faste å ta på. Ha dem over på en skjærefjøl, og skjær dem i 8 til 10 cm brede biter på skrå mens leivene fortsatt er varme.

Lag melisglasuren ved å røre ut litt vann i en kopp med melis, til du har en passelig tykk blanding som kan sprøytes ut med sprøytepose. Smak til med litt mandelessens (valgfritt), ha blandingen i en liten plastpose, klipp et lite hull i det ene hjørnet av posen og dekorer kakene som du ser på bilde, med en rett strek eller etter eget hode. Oppbevar skriverfruens kaffekaker i tett boks, der holder de seg i flere uker på et kjølig sted (som spiskammers, kjeller eller en kjølig entré).



onsdag 5. desember 2012

Vannkringler.

Tradisjoner er fine greier, og i år som i fjor passer jeg på å dele en ekte nordnorsk bakeoppskrift nå i desember, for liksom å komme i stemning. Jul for meg er synonymt Nord-Norge, bestemor og et utall sorter bakevarer som viser sitt blide åsyn i den søte juletid. Rengækakæ er en slik bakst, disse vannkringlene er en annen. Andre superlative småkaker er skrivefruens kaffebrød, krinalefse og hestesko. Mer om dem ved en annen anledning.
Først er det viktig å poengtere at dette ikke er den bergenske typen vannkringler, for disse er som nordlendinger selv: Sprø, men runde i kantene, og litt slankere enn sine bergenske kusiner. Og helt fantastisk gode: En slags nordnorsk pretzel, som ikke skygger unna verken ostefatet eller juleølet. Er du radikal, kan du strø litt havsalt oppå kringlene før steking (men etter koking). Da er det bare å knerte en juleøl, søke etter Halvdan Sivertsen på YouTube og sende noen tanker nordover.
Jeg er noen dager hos bestemor nå for å hjelpe til med julebakst (utmerket bloggføde, selvsagt!), og så langt har vi en liste med 10 slag liggende skrevet på en rosa post-it på kjøkkenbordet. Takket være disse kringlene er et punkt nå huket av, og neste post på programmet er havrekjeks. Du skal ikke se bort fra at jeg gir lyd fra meg flere ganger under førjulsbesøket her oppe, med andre ord. Bestemor lurer imidlertid stadig på om det er nødvendig å ha dette kameraspetakkelet liggende på bakebordet. Jeg sier ingenting, bare børster melet litt ekstra godt av det mellom slagene.
Disse kringlene er et lite prosjekt, så pass på å sette av god tid til dem. De er imidlertid lette å bake ut, deigen er fast og fin og et lurt tips til god trillemotstand er å bake ut kringlene på en trefjøl. Og unn deg noen varme rett fra ovnen. Da er det vanskelig å tro at de kun består av mel, gjær, vann, margarin og en

Vannkringler
veldig mange vannkringler, men de oppbevares best i fryseren, så du vil ha et forråd å kunne ta av over lengre tid

2,5 kg hvetemel
50 gjær
1 l vann
500 g margarin, romtemperert (Du kan selvfølgelig bruke smør, enda bedre, men bestemor er en evig margarinentusiast. Etter 87 års erfaring er det vanskelig å argumentere med ekspertisen.)

Rør sammen gjær og litt av vannet i en bolle, la den stå til det hele bobler litt opp. Ha mel i en bolle, gni inn margarin, tilsett gjærblanding og vann, og elt til en fast deig. La deigen hvile 1 time. Bak ut kringlene, og la dem stå kaldt en halvtime (eller neste dag, hvis du trenger et avbrekk). Sett ovnen på 220 grader, kok opp vann i en stor kjele. Slipp kringlene i vannet, vent til de flyter opp, la dem ligge og vake noen sekunder, før du fisker dem ut og har dem på en bakeplate uten papir. Sett bakeplaten i ovnen, og la kringlene steke til de har fått fin farge (ca. 15 minutter). Kan oppbevares i fryseren, og er magisk nok klare til spising nesten umiddelbart.