fredag 21. september 2012

Min lasagne.

Høsten bringer med seg både dette og hint. Bjørnebær. Nye sko. Nytt arbeidsliv. (Selvstendig næringsdrivende! Iik!). Og en endring i maten man får lyst på.
For når regnet pisker mot rutene og skjerfet står rett ut når du er ute og går tur, da er det godt å komme hjem til noe som sier "velkommen!" med åpne armer og ikke bryr seg om nesen din renner eller du har godt av én kalori mindre den kvelden. Da er det godt å komme hjem til lasagne.

Min lasagne er som mange andre lasagner: lag på lag med kjøttsaus og hvit saus, men så et eget lite stratum innimellom, i form av denne karen her:
Det var i ostebutikken i Cambridge jeg fikk tips om å bruke taleggio i lasagne. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe en engelsk ost, Berkswell, til lasagnen min, men mannen i ostedisken ble forferdet over tanken på å bruke en så råflott ost i en oppskrift hvor den til en viss grad forsvinner i alle de andre komponentene. Han foreslo taleggio, som både kommer fra samme opphavsland som lasagnen og som er rimeligere i drift. Jeg fant imidlertid fort ut at i Norge er ikke taleggio like lett å oppdrive overalt, så osten på bildet er faktisk norsk Port Salut, et fint taleggio-alternativ. Tynne skiver mellom lagene gir denne lasagnen noe ekstra, selvfølgelig kalorimessig, men aller viktigst, smaksmessig.

Lasagne er høstmat på to måter: Det varmer, og det tar tid å lage fra bunnen av. Velg deg dermed en forblåst, våt høstdag, og lag lasagne. Du trenger ikke å gjøre så mye annet den dagen, gå på kino kanskje, eller skrive innlegg til bloggen din, eller muligens ta litt oppvask. Men å lage lasagne, det fungerer fint som et prosjekt for seg selv, og det kan ta så lang tid du vil. Luksus, ikke sant?
Resultatet blir deretter. Når man har svettet over grytene i lengre tid, bør man jo i det minste bli belønnet for strevet, og det blir du i bøtter og spann her. Lasagnedagen kan være en hvilken som helst dag, men jeg favoriserer blygrå søndager med lite håp om solskinn. Sett på radioen, finn fram en romslig, ildfast form og sett i gang med å kose deg.


Siris lasagne
inspirert av mange lasagneoppskrifter
mange porsjoner, minst 6 til middag

500 g kjøttdeig
2 ss olje
1 løk, hakket
4 fedd hvitløk, finhakket
1 boks hakkede tomater
1–2 ss tomatpuré
noen kvern pepper
1 ts salt
1 ss frisk basilikum, revet
1 dl vann (bruk boksen med hakkede tomater)

1 ss smør
2 ss hvetemel
4 dl melk
3 ss revet parmesan
1 ts salt
½ ts pepper
¼ ts malt muskat

200 g taleggio eller Port Salut, skåret i tynne skiver

1 pakke lasagneplater, helst med egg (con uovo)

Brun kjøttdeigen i oljen i to omganger. Ha all kjøttdeigen tilbake i panna, tilsett løk, hvitløk, tomater, tomatpuré, salt, pepper og vann. La putre i omtrent 20 minutter, men gjerne lenger, til sausen tykner. Dryss over revne basilikumblader. Krydre med salt og pepper. Forvarm ovnen til 225 grader.

Imens lager du den hvite sausen. Smelt smøret i en liten kjele på svak varme og rør inn hvetemelet. Spe med melk under omrøring, og la sausen koke i omtrent 10 minutter, til tykner noe. Ikke bli stressa om den ikke tykner så mye som du ønsker, det vil ikke spille noen rolle i det endelige resultatet. Ha i parmesan, og la den smelte. Smak til med krydder.

Legg først et lag hvit saus i en form (min er en Pyrex-glassform ca. 30 x 20 cm), legg lasagneplater til det dekker oppå, og ha deretter et lag kjøttsaus på. Dekk med skiver av taleggio eller Port Salut. Ha så mer hvit saus, lasagneplater og kjøttsaus oppå, avslutt med hvit saus og de siste skivene med taleggio / Port Salut. Stek lasagnen i mellom 30 og 40 minutter, til lasagneplatene er blitt møre og osten er pent brunet på toppen. La lasagnen hvile noen minutter før servering, og la den få følge av en grønn salat. Et glass kraftig rødvin er heller ikke feil i høstmørket.


mandag 17. september 2012

Pannestekte epler med tyttebær og valnøtter.

Det du ser på bildet over, er min nye høstdessert. Den består av (nesten) alt det beste ved høsten, nemlig varme epler, tyttebær, brunt sukker og kanel. Pluss smør. Og valnøtter. Lyst på en aldri så liten bit?
Tyttebærplukking vil for meg alltid være sterkt knyttet til bestemor. I år, for eksempel, har hun 14 liter tyttebær å hanskes med på det lyse kjøkkenet med svartovn og divan, en mengde som er vanskelig å se for seg før man har sett en sånn balje man bader babyer i, full av tyttebær. Jeg skal gi deg et øyeblikk til å visualisere det.

Men det er ikke bare på grunn av de enorme mengdene bær som konsumeres, at tyttebær også er sterkt knyttet til bestemor i mitt hode. Hun har nemlig også fortalt om tyttebærplukking under krigen, tyttebær som fikk mange ting til å smake bedre og skarpere enn det de noe forsagte krigsråvarene kanskje ville tilsi. Og så er det en historie i en bok jeg er så glad i, Sofies verden av Jostein Gaarder, der forfatteren stadig vender tilbake til bildet av en ung kvinne på tyttebærtur under krigen. Bær + grepa kvinnfolk = tyttebær. Du kan si jeg er ganske betatt av tyten, for å si det med bestemor.
Og det er mange usual suspects når det kommer til tyttebær: Trollkrem, rørte tyttebær, tilbehør til stek, tyttebærlikør. Men så er det sånn da, at sånne oppskrifter gjerne starter slik: "Rens 5 liter tyttebær ..." Og på søndag, da kom jeg hjem med en plastbøtte med et kobbel stakkarslige bær som såvidt skjulte bunnen av bøtta, og da, da må man revurdere likøren. Så da ble det dessert i stedet, men ikke trollkrem: Det ble epler stekt gylne i smør og brunt sukker med litt kanel i, til eplebåtene nesten kollapser, og så iblandet en håndfull hver av tyttebær og valnøtter, pent hakket og ristet. Jeg sendte noen tanker til bestemor, som vitterlig i dette nu står og rører i syltetøygryta. Stikker innom litt senere i høst, jeg! Og da skal jeg ta med meg noen valnøtter og en pose epler.

Pannestekte epler med tyttebær og valnøtter
inspirert av oppskrift på klikk.no
3 til 4 porsjoner med vaniljeis eller annet kremet tilbehør (crème fraîche, gresk yogurt ...)

2 ss smør
2 dl brunt sukker
1 ts kanel
6 epler
ev. en skvis sitronsaft
1 dl valnøtter, grovhakket og ristet i tørr stekepanne
1 dl tyttebær, renset

 Det er supert å være to på kjøkkenet når du lager denne oppskriften, for da kan en røre i stekepannen mens den andre skreller og skjærer epler i båter. Men er du alene, skreller og skjærer du eplene i båter først, og hiver dem i en bolle med vann tilsatt litt sitronsaft, så eplene ikke blir brune. Så: Smelt smør i en stekepanne, ha i sukker og rør til det har smeltet helt. Tilsett kanel og rør den inn, og ha deretter eplebåtene oppi kanelsmøret. Rør, rør, rør, til eplene er myke og lettere karamellisert i kantene. Tilsett så valnøtter og tyttebær, og la det hele putre sammen i omtrent ett minutt. Server veldig gjerne med vaniljeis, eller for eksempel  crème fraîche. Her har du også en nydelig, om litt luksuriøs topping til havregrøt om morgenen.

onsdag 12. september 2012

Hjemmelagde Maryland cookies.

Fra tid til annen trenger man en kjeks. For eksempel når man er opptil flere verdenshav unna kjæresten. Eller når man akkurat har startet for seg selv, og det går litt for lenge mellom hvert oppdrag. Eller dersom det er onsdag.

Maryland cookies pleide å være favorittkjeksen min, da jeg var ung og dum og enda ikke hadde smakt Pim's, en på alle måter mer sofistikert bakevare, naturellement.* Og det skal sies: Har man først valget mellom å gjenskape Maryland cookies og Pim's med bringebær på sitt eget (hytte-)kjøkken, ja da tror jeg førstnevnte er tryggest å starte med. Å hakke små sjokoladebiter er tross alt enklere enn å drasjere en sukkerbunn med gelélokk med sjokolade. Aner det meg.
Jeg er fullt klar over at jeg allerede har en sjokoladekjeksoppskrift på denne bloggen, men det er en viktig grunn til at det trengs (minst) en til: Den andre oppskriften er kun til julebakst i mitt hode, og dermed trenger jeg en helårskjeks med sjokolade også, en jeg kan lage på en halv time når nøden er som størst. Og det var den i dag morges, kl. 09.01. I takt med kjenningsmelodien til Nitimen på P1 fant jeg fram kokesjokoladen og gikk til verks.
Og hvilket under en god kjeks er! Klokken er nå 12.49, jeg har spist opptil flere kjeks, drukket litervis med kaffe og føler allerede at trenden med kjærester på andre siden av havet og mangel på business i oppstartsfasen er i ferd med å bli historie. Man må ha troen, og kjeksen.
*Det er selvsagt skummelt for en matblogger å innrømme at hun har satt pris på ferdigkjøpte bakevarer ... Men som de fleste normale barn, syntes jeg at all kjøpemat var tusen ganger mer spennende enn hjemmelagde greier. Jeg innser at dette kommer til å bli et hjertesukk når jeg eventuelt selv får barn en gang. Men i kjeksens ånd: Den tid, den sorg. Digresjon slutt.

Hjemmelagde Maryland cookies
omtrent 50 kjeks
inspirert av en oppskrift i boken Matglede for alle

Dette er ikke harde kjeks, som de Maryland cookies du får kjøpt i butikken. Ellers er de overraskende like originalene på smak. Neste gang jeg lager dem, tror jeg også jeg vil tilsette 1/4 eller 1/2 ts salt.

200 g smør
1 dl sukker
1 dl brunt sukker
2 egg
1/2 plate kokesjokolade
4 dl hvetemel
1 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker

Forvarm ovnen til 180 grader, og gjør klar et par bakeplater med bakepapir. Rør smør og begge typer sukker til en luftig krem med mikser, og rør inn eggene ett om gangen. Hakk kokesjokoladen i bittesmå terninger (du vet jo hvordan en Maryland cookie ser ut), og bland mesteparten av dem med mel, bakepulver og vaniljesukker. Rør melblandingen i smørblandingen. Bruk to teskjeer til å plassere små deigkuler på de bakepapirkledde bakeplatene, pass på å la det vare god plass mellom hver, for disse kjeksene flyter ut under steking. Stek kjeksene i 10 til 12 minutter, til de er gylne. Avkjøl på rist. En kopp kaffe er nesten et must.

torsdag 6. september 2012

Voksbønnesalat med parmesan.

I løpet av de snart to ukene jeg har vært hjemflyttet til Oslo, har byen vist seg fra sin aller beste side. Klare, kjølige morgener i kolonihagen, overraskende varme ettermiddager og kvelder hvor man simpelthen er nødt til å fyre opp i utepeisen og ta med fire fleecepledd og et glass rødvin ut i hagen for å ha noen gode stunder å minnes når det om cirka en måneds tid ikke vil være løv på trærne eller særlig fristende å sitte ute på frivillig basis. Men enn så lenge er det sensommer i Tigerstaden, og jeg trives som plommen i egget.

Daglige rapporter om 28 grader i Australia gjør meg bare litt misunnelig.
Å bo i kolonihage om høsten er en salig blanding av rekreasjon, mangel på varmtvann i springen, kalde føtter, duften av råtnende frukt og kjærlighet til en temperamentsfull hybelkomfyr. Det siste har forårsaket litt brent heller enn karamellisert løk, noen lettere svidde eplekaker og ett tilfelle av avbrutt paisteking da formen var såpass stor at ovnsdøra ikke gikk igjen - men no pain, no gain. Dessuten er stekeovnen kjapp som lynet til å bli varm, en direkte konsekvens av det svært så kompakte ovnsrommet.

Men nok om kolonihagen, for der det virkelig skjer nå i september, er på torgene rundt om i byen. Stortorget spesielt er en kilde til supre, norske råvarer i form av frukt og grønnsaker (et halvt kilo plommer var f.eks. borte på en ettermiddag, for er det egentlig noe bedre enn å kunne spise dem som drops fra en litt sjarmerende godteskål?), som de bønnene du ser her. Voksbønner har, i tillegg til et svært så beskrivende navn, en farge som skaper litt kjærkomment solskinn på middagstallerkenen - jeg må på dette tidspunktet innrømme en stor forkjærlighet for litt kleine fargekombinasjoner på tallerkenen - litt sånn fargesirkeleffekt er gøy!


Jeg liker mine bønner litt sprø, men hvis du vil at de skal leve opp til navnet og være litt mykere i konsistensen, er det bare å koke dem litt lenger enn jeg oppgir nedenfor. Og bruk god olivenolje, den kommer godt fram her. Men det viktigste er bønnene - og en siste rest av sommer i magen.


Voksbønnesalat med parmesan
4 porsjoner som tilbehør til middag, 2 porsjoner til lunsj med muligens litt brød til eller litt pasta vendt inn (ellers blir det veldig lavkarbo!)

400 g voksbønner, grønne bønner eller en fargerik miks av de to
5 ss god olivenolje
2 ss sitronsaft
salt og pepper
omtrent 25 g parmesan, «skrelt» med potetskreller
en neve eller to med ruccola
40 g valnøtter, tørristet i stekepanna

Fjern stilkendene på bønnene. Kok opp vann i en kasserolle, tilsett en god slump salt og ha bønnene oppi, og la det koke i 4 til 5 minutter. Jeg liker bønnene mine litt sprø, kok dem lenger dersom du liker en litt «seigere» konsistens. Mens bønnene koker blander du olivenolje, sitronsaft, salt og pepper til en dressing, og når bønnene er ferdig blander du dem med dressingen, parmesanflak, ruccola og valnøtter i en bolle. Server omgående.