tirsdag 28. februar 2012

Siris frokostsmørbrød.

Britene har en sånn greie kalt "the breakfast bap". Det er egentlig bare en typisk engelsk frokost servert i et rundstykke i stedet for med brød på siden, og det er aldri noe jeg kjenner trang til å bestille når vi spiser frokost eller brunsj ute (klikk lenken ovenfor og se hvorfor). Men jeg har nevnt Brendans forkjærlighet for the fry-up før, og siden kjærligheten ikke kjenner noen grenser (landegrenser, for eksempel), har jeg i kompromissets navn forsøkt å sette sammen en frokost vi begge kan tåle tidlig en lørdags morgen.
Denne helgen har jeg også hatt fint besøk fra Norge, i form av min kjære mor. Et norsk-engelsk frokostsmørbrød må selvsagt kvalitetskontrolleres av en upartisk (vel, noe upartisk) tredjepart, og mamma rapporterte at dette var et smørbrød hun kunne kjennes ved. Og da er alt vel.
Eggstekingen min krever nok mer trening ... Men det fine med å putte et stekt egg i et smørbrød, er at du kan legge på topplokket og la estetikken seile sin egen sjø. Men litt karse gjør seg jo. I forkant av påsken tenker jeg alltid på de melkekartongene vi malte gule, puttet bomull og sådde karse i i barnehagen, til glede (eller ikke) for de der hjemme. Karse er imidlertid faktisk godt, og et fint lokalprodusert innslag på brødskiva når ruccolaen kommer fra Italia og du egentlig ikke har lyst på rapidsalat i det hele tatt.
Jeg må kun insistere på én ting når det kommer til dette smørbrødet: Velg et godt brød. Her i Cambridge er det synonymt med å bake selv, og det er også en av grunnene til at den klassiske breakfast bap er så utiltalende; britisk brød = svamp forkledd som menneskeføde.

Bacon og pølser er byttet ut med salami, ketsjup med hakkede soltørkede tomater, svampebrød med skikkelig brød: Dette er en frokost jeg tror kan friste både briter og nordmenn.

Siris frokostsmørbrød

Per smørbrød:
2 skiver godt brød
litt sennep (jeg brukte Dijon)
to eller tre soltørkede tomater
et par skiver salami, eller to strimler sprøstekt bacon
et egg
salt og pepper
litt grønt, f.eks. karse

Hvis brødet er ferskt, lar du det være; dersom det har sett bedre dager, kan du gi det en omgang i brødristeren. Smør så sennep på den ene skiven. Hakk de soltørkede tomatene i mindre biter, og legg de på den andre brødskiven (den uten sennep). Legg salami eller bacon oppå der igjen, og stek så egget ditt. Mamma liker det stekt på begge sider, jeg syns solsiden opp er å foretrekke. Spør eventuelt de du lager smørbrød til, hvordan de foretrekker egget sitt. Ha det ferdigstekte egget oppå salamiskivene eller baconstrimlene, krydre med litt salt og pepper, strø over karse og legg så på skiven med sennep på, på toppen. Server, og nyt.

mandag 20. februar 2012

Maltby Street.


Er du i London, har jeg et tips til deg om du er på jakt etter noe annet enn Buckingham Palace, Harrods og Michelin-stjerner: Lørdagsmarkedet som avholdes i mursteinsbuene under jernbanen langs Maltby/Druid Street. Her finner du blant annet følgende: 
Skikkelig kaffe, fra Monmouth
Skikkelige bakevarer, fra St John. Dette var årets fastelavnsbolle for meg, én dag på forskudd og sånn cirka én million kalorier rikere enn den gjengse kremfylte bolle. De selger også surdeigsbrød i mange varianter, jeg kjøpte en frøbaguett som holdt meg gående resten av dagen i The Big Smoke. 
Baguetter, delt i to og fylt med skive etter løvtynne skive med skikkelig skinke, fra Tozino.
 Skikkelig britisk ost, fra Neal's Yard Dairy
Og ikke minst skikkelig god, britisk stemning. 

Markedet er åpent fra ni til to hver lørdag. Nærmeste undergrunnsstopp er enten Bermondsey eller London Bridge. Husk å ta ut penger på forhånd! Og dersom solen skinner, vil du nesten kunne tro du er i New York eller et annet sted der menneskene er vakre, mikrobryggeriene lar deg titte bak kulissene og smake på produksjonen, kaffen er god og lukten av nybakt brød er allstedsnærværende.

tirsdag 7. februar 2012

Fastelavnsboller.

Det er ikke hver dag man får spise boller fylt med krem, pynte bordet med kvist og kvast man har knyttet fjær i grelle farger på, og få kombinert hjemlengsel og en følelse av nasjonal stolthet ved å opprettholde norske tradisjoner i en utenlandsk setting. Hvert år feirer vi syttende mai med et besøk på puben, og hvert år baker jeg fastelavnsboller og plundrer med et fastelavnsris til denne merkedagen i mørkeste februar. 
Det er det rare med å være utenlands  vi hadde alltid fastelavnsris på stuebordet hjemme i Oslo, men vi bakte sjelden fastelavnsboller. Når man er ute, føler man imidlertid en viss plikt til å være en eksemplarisk nordmann og produsere det beste fedrelandet har å by på, til uforvarende briter; hva sier vel norgesreklame som pisket krem, gjærbakst og fjærkledd buskas på bordet?

Etter tre og et halvt år i England, har jeg imidlertid erfart at baking ikke alltid er smertefritt med britiske ingredienser. Det var Signe Johansen, forfatter av den skandinaviskinspirerte kokeboken Scandilicious, som først tipset meg om å bruke fint speltmel i stedet for det britiske "plain flour" i baksten min, etter at jeg hadde klaget min nød på Twitter om uforutsigbarheten til akkurat denne meltypen. Det var blitt litt for mange steinharde, uelastiske pizzaer og skuffende, tørre brød, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Befinner du deg på de britiske øyer, kan jeg derfor anbefale å bytte ut hvetemelet i oppskriften nedenfor med lik mengde fint speltmel. Forutsigbarhet er en undervurdert dyd, i hvert fall for denne bollebakeren.
PS: I England innleder de fasten på fetetirsdag (i år 21. februar, to uker fra i dag) med å spise pannekaker. Siden det allerede ligger seks (!) pannekakeoppskrifter ute på bloggen, finnes det ingen unnskyldning for ikke å la seg inspirere!

Fastelavnsboller
inspirert av Den rutete kokeboken av Ingrid Espelid Hovig
10 til 12 boller

75 g smør
3 dl melk
50 g gjær
½ ts salt
1 dl sukker
1 egg
½ ts hornsalt
9 dl hvetemel eller fint speltmel (ca. 500 g)
Egg til pensling
Pisket kremfløte, til fyll
Litt melis, til pynt

Smelt smør og ha melken i. Varm blandingen til 37 grader, rør ut gjæren i litt av blandingen, ha i resten av melken, salt, sukker og egg. Bland hornsaltet med litt mel og rør det i. Arbeid i så mye mel at det blir en god deig. Hev i 20 til 30 minutter. Del deigen i mellom 10 og 12 emner og trill til glatte boller, la dem så etterheve i 20 minutter. Pensle med egg. Stek bollene i mellom 5 og 10 minutter ved 250 grader. La bollene avkjøles på rist, og del dem i to før du fyller dem med pisket krem. Sikt litt melis over hver bolle til slutt.

mandag 6. februar 2012

Kålrot-frites.

Min ivrige lesning av amerikanske matblogger har gitt meg et visst innblikk i hvordan det kulinariske året ser ut over dammen. 4. juli er selvsagt nasjonaldagen deres (akkompagnert av grillmat og kaker bakt med sjenerøse mengder rød og blå konditorfarge), så følger Labor Day i september (gjerne i samband med en variasjon over temaet piknik), Thanksgiving i november og hannukah og julefeiring (kalkun! kalkun!) i desember, og så, i begynnelsen av februar, er det plutselig fritt fram for osteladde og friterte matvarer av diverse sort, ølflaskene dukker opp på ellers så alkoholfrie hjemmesider og referanser til tilsynelatende tilfeldige arter fra dyreriket melder sin ankomst (Go Hawks! Go Tigers! Go Badgers! osv.). Da er det Super Bowl.
Min eneste Super Bowl-relaterte referanse er et vagt minne om Janet Jacksons pupp på TV. Akkurat dette minnet dukket forunderlig nok opp da jeg sto på kjøkkenet og tilberedte disse non-pommes-frites, som vi vel kan kalle kålrotstaver på godt norsk. De så så amerikanske ut der de lå, tilsynelatende sunne, men med et godt trekk av revet parmesan og olivenolje, servert på kjøkkenpapir og med litt ketsjup og øl i bakhånd. (Ketsjup er ikke avgjørende her, forresten. Et godt strø med havsalt er imidlertid the bomb. Som de sier.) 

Kålroten er en beskjeden grønnsak, men den gyllengule fargen den får etter en omgang i ovnen, er nærmest overdådig. Rå kålrot innbyr ikke til fest; ovnsbakt kålrot med rosmarin og parmesan innbyr til en runde på dansegulvet. Eller en kveld foran TV'n.


Kålrot-frites, kålrotstaver eller non-pommes-frites
fra et løst klipp sakset fra en ubestemt utgave av Olive
snacks for to sultne ølhunder, enkel å doble

1 kålrot
1 ss olivenolje
1 ss hakkede rosmarinnåler
40 g + 1 ss revet parmesan
to fedd hvitløk, skrelt og most
litt smør, skåret i små terninger
havsalt og pepper

Forvarm ovnen til 220 grader. Skrell og skjær kålroten i staver, omtrent i pommes-frites-størrelse. Ha dem i en stor, ildfast form, og tilsett olje, 40 g revet parmesan, rosmarin, havsalt og pepper. Bland godt, hiv oppi hvitløksfeddene, fordel smørterningene over og strø den siste spiseskjeen med parmesan over det hele til slutt. Stek i 35 minutter totalt; snu stavene etter halvgått tid. Nytes nystekte, gjerne med et ekstra strø havsalt på.

onsdag 1. februar 2012

Grove scones.

Har du noen oppskrifter som henger igjen? Som har fulgt med på alle flyttelass, gjennom alle forhold, fra mammas kjøkken til studentkjøkkenet til ditt eget (leie-)kjøkken? Dette er min gjengangeroppskrift, en oppskrift jeg har tilberedt på flere kjøkken enn jeg tør tenke på; mammas gamle kjøkken, mammas nye kjøkken, kjøkkenet på to studenthybler (det ene mindre enn det andre), to engelske leiekjøkken og til og med på kjøkkenet til Brendans mamma i Hampshire. Disse sconesene har tatt turen, for å si det sånn.
Det beste med slike gjengangere er at du sakte, men sikkert gjør dem til dine egne. Disse sconesene blir ikke bare forskjellig hver gang jeg lager dem, de blir også alltid vellykkede. På et kjøkken der jeg stort sett har lyst til å prøve noe nytt hver dag, er disse grove bakepulverbrødene en konstant, en trygg havn, noe å komme hjem til. Ikke bare hjem, men "hjem-hjem". Til du noe du har skapt sjøl.
Dersom du gikk på barne- eller ungdomsskolen og hadde heimkunnskap på slutten av 90-tallet, kjenner du kanskje igjen dette bakverket, et eller annet sted i underbevisstheten. Jeg har skrevet om dem før her. Dette var det første vi lærte å lage da vi ble sluppet løs på skolekjøkkenet, og oppskriften kommer fra Fra boller til burritos, en kokebok jeg stadig ser dukker opp på loppemarked hjemme i Norge. Mitt eksemplar er deigete, flekkete og noe falmet i blåfargen, men dette er en bok jeg ikke kan kvitte meg med. Piroger? Sjokoladekake? Scones? Alt finnes mellom de to kongeblå permene. I tillegg til en hel skokk minner.

Grove scones
inspirert av Fra boller til burritos
to små leiver

Opprinnelig, i heimkunnskapstimen, tror jeg disse var ment som følge til suppe (ikke spør hvilken suppe, den har fått motsatt skjebne av sconesene og gått rett i glemmeboka), men jeg lager dem mest til frokost. Ost er godt på, eggerøre er godt ved siden av, og spør du Brendan, syns han helt sikkert at en strimmel bacon hadde gjort seg.

2 ss smeltet smør
2 1/2 dl melk
1 ss bakepulver
1 ts sukker
1/2 ts salt
6 dl mel (Her kan du sette sammen en kombinasjon av det du har i skapet, og variere størrelsesforholdet hvetemel til grovere mel ut fra hvor sunn du ønsker å være. Standardoppskriften er 3 dl hvetemel til 3 dl mel av grovere type, jeg bruker ofte en blanding av rug og sammalt hvete. Noen ganger bytter jeg ut 1 dl mel med 1 dl havrekli eller hvetekli, havregryn eller 4-korn. Prøv deg fram, og få tømt noen av posene og pakkene i skapet!)
havregryn eller frø (f.eks. solsikke- eller gresskarkjerner), til dekorering

Sett ovnen på 240 grader, og legg et ark bakepapir på en bakeplate. Visp smeltet smør og bakepulver i melken. Tilsett sukker, salt og mel, og rør til en litt klissete deig. Ta godt med mel på hendene, og løft deigen over på bakepapiret. Del den i to med en deigskraper, og form to runde leiver som du klapper litt flate. Prikk leivene lett med en gaffel, og strø eventuelt på litt havregryn eller frø. Stek i mellom 10 og 15 minutter, til leivene er gyllenbrune og har hevet seg fint.