torsdag 29. desember 2011

Potetlapper med smørstekt purre.


Det er altså romjul. De siste dagene har stort sett bestått av ribbe, multekrem, julepølser og en variasjon over nevnte tema. Pluss hjemmelaget daim, da. Og en juleøl. Eller to. Vi skriver fjerde juledag, eller 29. desember om du vil, og med to dager igjen til årets siste heisalag kan det være greit med et aldri så lite avbrekk. For å få igjen appetitten, naturligvis. Julen er en kjøttfest bestående for veldig mange (meg inkludert) av svinekjøtt, storfekjøtt og fjørkre til den store gullmedalje. Det er ikke nødvendigvis bare fordi vi har lyst på kjøtt, men fordi julegjestene våre gjerne forventer å finne noe annet enn salat og suppe på julebordet. De dagene i romjula vi ikke har gjester eller er invitert bort selv, syns jeg derfor det er aller best med noe annet, en annen smak, en annen konsistens. Og enda bedre: Romjula byr på opptil flere muligheter til å eksperimentere med rester fra gårsdagens eller kanskje til og med julaftens utskeielser, og skape nye favoritter av dem.


Jeg har vokst opp med lærdommen om at det er stor skam å ha for lite mat når du ber folk på middag, og jeg må innrømme at jeg får lyst til å gjøre opprør når mamma skreller tre kilo poteter til et selskap på seks. Men la julefreden senke seg! Se potetene bli kokt! For da kan du diske opp med disse lappene en av de påfølgende formiddagene, en formiddag da det ikke er et snev av svor i lufta.
Purren jeg har laget til, var et forsøk på å dekonstruere den klassiske potet- og purresuppen, og gjøre den litt mer festlig og ørlite granne mer fargeglad. Lappene må slett ikke på død og liv serveres med purre, men passer ypperlig til rester av ribbe, juleskinke eller en strimmel bacon, dersom du ikke er blitt kjøttlei enda. Noen spiser dem med tyttebærsyltetøy, de er gode rett fra panna akkurat som de er (fettete fingre et must), eller du kan kjøre på med litt gravlaks eller rakfisk, og da har du plutselig en ganske elegant forrett eller nattmat du kan by hvem som helst. Dæsjen med crème fraîche er bare der fordi det jo tross alt enda er jul.


Smørstekt purre
nok til lappene nedenfor

1 slank purre, delt i to, renset godt og skåret i tynne skiver
1 fedd hvitløk, finhakket
olivenolje og en klatt smør til steking
en klype tørket eller frisk timian
salt og nykvernet pepper

Varm olje og smør i en stekepanne på middels varme, og ha i hvitløken. Fres til den er gyllen. Tilsett så purren, timian, salt og pepper. Skru ned varmen, og la purren surre i omtrent et kvarter, til den er helt myk. Ha purren over på et fat og hold den varm mens du steker potetlappene.


Potetlapper
fire porsjoner, sånn omtrent

350 g kokte poteter, revet på råkostjern (grov side)
2 egg
6 dl melk
3 dl hvetemel
1 ts salt
nykvernet pepper etter smak og behag
smør til steking
crème fraîche til servering (valgfritt)

Bland egg, halvparten av melken, hvetemel, salt og pepper til en glatt røre. Tilsett revet potet og resten av melken. Brun smør i en stekepanne og bruk en skje til å ha røre i. Dersom du syns konsistensen er tynn, og vil ha tjukkere lapper, tilsetter du litt mer mel. Lappene blir gode selv om de er litt tynne, og da kommer også poteten mer til sin rett. Stek lappene pent brune på hver side, dette tar en fire til fem minutter.
Server lappene med smørstekt purre, og ha en liten klatt med crème fraîche på toppen. Lappene smaker best helt nystekt, men røra kan stå en liten stund i kjøleskapet (én dag ville jeg satset på, maks).

onsdag 21. desember 2011

Hjemmelaget daim.


Det blir ingen jul uten daim. Eller, det blir jo det, men da er det noe som mangler. Noe seigt og godt som er fullt av sukker, men på merkelig vis ender opp med å smake mye mer sammensatt enn den gjengse karamell, og som man ikke trenger noe mer avansert enn kokesjokolade til å trekke med. Du kan selvfølgelig bruke nøyaktig den sjokoladen du vil (vær gæren og prøv melkesjokolade, for eksempel?), men her i huset er det noe med den storken og det grønne papiret ... Det blir ikke daim, og dermed ikke jul, uten.
I år feirer vi for kun andre gang i mitt liv ikke hos bestemor i nord, men i det som ser ut til å bli regnvåte Østfold. Jeg savner både bestemor og skikkelig snøvær, men siden jeg ikke kan gjøre noe med det siste, kan jeg i det minste rigge opp Skype på storskjerm og få bestemor i stua på julaften allikevel. Og så kan jeg bake. Bestemor på storskjerm og hjemmelaget daim, der har du vel det som for mange er i ferd med å bli moderne julefeiring i et nøtteskall: overdimensjonerte formater og hjemmesnekret prestasjonsangst innpakket i sølvpapir.
 
Men denne daimen trenger ingen være redd for (kanskje bortsett fra de på lavkarbo), for her er det smaken som teller, og den er sikret gjennom en uslåelig kombinasjon av mørk sirup, mørk kakao og mørk sjokolade, holdt i sjakk av skikkelig, gullgult smør og en kjapp karamellisering i stekepanna. Temperer sjokoladen til trekket om du vil, men be heller gjestene spise opp kjapt; da ser du aldri noe til det litt bleke utseendet smeltet sjokolade kan få etter litt for lenge i godteskåla, og du kan legge angsten til side og bare nyte. Sende daim i posten kan du også gjøre, dersom du òg syns du er litt for langt unna de du aller helst vil dele smaksprøver med.

Hjemmelaget daim
fra Norsk ukeblads store julebok
omtrent 30 daimbiter, avhengig av hvor store du lager dem

2 ss hvetemel
2 ts kakao
2 ss mørk sirup
2 ss smør
4 ss sukker
160 g kokesjokolade til trekking

Bland alle ingrediensene bortsett fra kokesjokoladen i en godt rengjort stekepanne. Kok i mellom fire og fem minutter på svak varme, rør hele tiden. Hell røren over på et stykke bakepapir, og bruk en silikonslikkepott til å bre den utover i ønsket tykkelse. Skjær så opp et rutemønster med kanten på slikkepotten, slik at du enkelt kan brekke daimen opp i biter når den er blitt kald (men du må være kjapp med opprutingen mens karamellen er varm, det er mye enklere å gjøre det mens den er myk enn etter at den har stivnet. Når bitene er vel avkjølt, dypper du dem i kokesjokolade som du har smeltet i vannbad. Vi syns det er enklest å bruke en sånn stekepannepinsett/-klype, for du må være rask ut og inn av sjokoladegryta, da daimbitene blir myke av den varme sjokoladen. Legg de sjokoladedyppede bitene tilbake på bakepapiret, og plasser hele brettet et kaldt sted natta over, slik at sjokoladen får stivnet. Kjøleskapet går bra hvis du har plass, men ellers gjør et kjølig soverom eller spiskammers jobben. Pakk bitene inn i aluminiumsfolie, eller noe mer fancy om du vil, og nyt. NB: Daimen blir seig, ikke hard som den du kjøper i butikken.



mandag 19. desember 2011

Ringekaker [rengækakæ].

En av mine lengstlevende frustrasjoner er min manglende evne til å slå over til nord-norsk dialekt i en håndvending. Eller min manglende evne til å snakke på nord-norsk dialekt i det hele tatt. Mamma er nemlig fra Mo i Rana, og det har vært ei stri hver jul, når vi vel har pakket alle julegavene i mammas største koffert og satt nesen mot Dovrebanen og deretter Nordlandsbanen for å virkelig reise hjem til jul på den mest sjarmerende og tidkrevende måten som finnes, at jeg hvert år ender opp med å høres ut som en oppstyltet programvert i et rom fullt av folk som snakker på en sånn melodisk måte som får det til høres ut som om de har det skikkelig gøy
Og dette er første juledag, dagen da middagen serveres klokken tolv og selskapet ikke er over før klagesangen fra overtrøtte unger (og voksne som har tatt én akevitt for mye) runger utover fjorden.
Andre juledag er det derfor godt å starte med noe som ikke er stekt i sitt eget fett. Eller kommer fra et dyr eller potetåkeren. Det er da man griper sin rengækakæ og uttaler det så godt man kan.  Det er bestemor som er eksperten på disse usøtede byggmelbaserte hybridene av kjeks og rundstykke, og denne oppskriften er hennes. Deigen har diverse mål, blant annet en kopp. Dersom koppmålet volder deg problemer, anbefaler jeg at du kikker i skapet der kaffeserviset står. (Hvis du har et slikt. Hvis ikke passer en liten cappuccino-kopp utmerket.)

Ta fram den koppen med mest kruseduller og gullkant på. Det er jo tross alt jul.
Så er det bare å måle opp. Samtidig kan du øve deg på tjukke l-er og palatalisering, og tenke at neste jul, da blir det løyle å kunne skli rett inn i den nordnorske samtalen. Den er litt som den gode samtalen, bare bedre.

Ringekakene er like gode til andredagsfrokost som på ostefatet på nyttårsaften eller kveldsmat nå i desember, og fra start til slutt tar det ikke mye over en halv time å smelle disse sammen, når du har fått teken på trillingen og snurringen (det går lettere på en litt ru overflate, som ei trefjøl). 

Teken på ranværingsdialekten kan ta lengre tid. Noen av oss har prøvd så godt vi kan i over femogtjue år.

Ringekaker [rengækakæ]
oppskrift fra bestemor
omtrent 25 kaker

250 g byggmel
1 1/4 kopp hvetemel (Grunnen til at dette målet er litt kleint, er at vi skalerte oppskriften til bestemor ned fra ett kilo byggmel. Det blir nemlig fryktelig mange ringekaker av ett kilo byggmel.)
62 g margarin, romtemperatur
1/2 ss hornsalt
2,5 dl melk

Forvarm ovnen til 225 grader. Bland de tørre ingrediensene, smuldre i margarinen og tilsett deretter melken. Rør til en ganske fast, litt klissete deig. Ta en bit på størrelse med en stor valnøtt, trill først til en bolle og så til en lengre, tynn pølse. (Omtrent 25 cm er lengden vi brukte til ringekakene på bildene over. Blir pølsen lengre eller kortere, får du bare en større eller mindre ringekake, så ikke stress over lengden. Prøv deg fram og velg en størrelse som passer deg.) Snurr eller kveil deigpølsen slik at den danner en spiral uten gliper (små gliper er greit, men kakene utvider seg ikke noe særlig under steking, så du sikrer en ringekake uten hull ved å sørge for at spiralen er kompakt og fin). Ha ringekaken på et stekebrett med bakepapir, og fortsett som ovenfor med resten av deigen. Avhengig av størrelsen på platene dine, får du plass til hele deigen på ett brett. Stek kakene i mellom 10 og 15 minutter, til de er pent brunet. De blir sprøere jo brunere de får bli i ovnen. Avkjøl på rist, oppbevar i plastpose. Ringekaker er fine å fryse, og tiner kjapt. Dobbel porsjon er dermed ikke en dum idé.

torsdag 15. desember 2011

Advent i Helsinki.













Det var ikke et snøfnugg i sikte, heller en isnende vind som blåste rett fra Lappland, men hva gjør vel det når man har gode venner, rykende glögi og rugkaker fylt med risengrynsgrøt å varme seg på? En førjulshelg i den finske hovedstaden kan anbefales, og jeg er ikke dårligere enn at jeg har laget en aldri så liten matglad liste over steder som jeg syns er verdt et besøk dersom du tilfeldigvis befinner deg i Helsinki og, som meg, liker å spise. I tilfeldig rekkefølge:

Mat-/delikatessebutikk med mye økologisk, egen ferskvaredisk, brødutsalg og finske spesialiteter som karjalanpiirakka (øverste bilde) og leipäjuusto (ost laget på råmelk). Tre utsalg i Helsinki.

Restaurant som tilbyr finsk tapas, sapas. Vi fikk blant annet smake på pølser med vodka- og sennepssaus, en type piroger laget på rug og fylt med kålrot, sild servert med syltet rødløk, rødbetesalat med finskprodusert geitost og råmelksost krydret med oregano. Det ligger en delikatessebutikk med de samme eierne vegg i vegg.

Dette er en nabolagskafé som også har sjenkebevilling, store salater og skikkelig god atmosfære. Jeg har ikke prøvd kaffen, men vi spiste noen svært sjenerøse salater og tittet på mennesker av hjertens lyst. Innimellom skal det ikke mer til.

Kaffebar med kaffe fra eget brenneri, serverer espressobaserte drikker samt sifongbrygget kaffe. Lunsjmenyen varierer daglig, og du kan velge blant både smørbrød og varmretter (finnene er glade i varm lunsj). Du finner en annen kaffebar fra de samme eierne, kalt Torrefazione, på Alexandergatan. Fratello ligger inne i et nyåpnet kjøpesenter, Kluuvi, og i kjelleren der finner du:

Dette er en mathall med egen steinovn der de baker brød, blant annet flere særegne finske varianter. De har også kafé der du kan kjøpe varm lunsj. De selger alle mulige finske spesialiteter, og det eneste problemet for en stakkars nordmann er at alle skilt kun er på finsk (som regel vil du se at skilt/menyer viser både finsk og svensk), dette gjelder også hjemmesiden jeg lenker til ovenfor.

Er du i Helsinki i førjulstiden, kan jeg også anbefale julemarkedet på Senatsplassen (nedenfor Helsinki-katedralen), der du får kjøpe både finske kulinariske spesialiteter og fine håndlagde saker. Julestemningen er gratis.

PS: Jeg er klar over at denne lille nettsiden har blitt mer reiseblogg enn matblogg i det siste, men frykt ikke. Jeg er straks tilbake med noe skikkelig førjulsgodt, og skribler og kokkelerer til og med direkte fra gamlelandet! Stay tuned, med andre ord.

onsdag 30. november 2011

East Sussex.











Vi tok en svipptur til East Sussex og vakre Buxted Park forrige helg. Jeg kan trygt anbefale dette herskapelige hotellet dersom du er i de trakter og setter pris på skikkelig britisk pomp og prakt. Restauranten (og frokosten!) var en meget gledelig overraskelse midt i the weald, og det kulinariske høydepunktet for undertegnede var nok sjampis og noen heidundranes kanapeer under en enorm lysekrone, foran en sprakende peis, på lørdagskvelden. Stedet var fullt av svensker, forunderlig nok, i et slags stureplansk parallelt univers. Lørdags ettermiddag tilbrakte vi i Lewes (uttales "Lewis"). Smørbrød med skikkelig godt brød, lokalprodusert pølse, sennep og tomat fra kafeen i The Needlemakers kan trygt anbefales til lunsj. En til topps-tur i Lewes Castle er heller ikke å forakte, ei heller det elisabetanske huset og de sosiale ekornene i Southover Grange Gardens. Søndag startet med en to-timers frokost, etterfulgt av to timer blant hjort, våker og sau i Ashdown Forest. En søndag er jo ikke komplett uten cream tea, med tre typer scones, i dype lenestoler av skinn med ullsokkene varme av peisild.

Man vil jo ikke dra tilbake til hverdagen, men så kan man jo leve med vissheten om at man har oppdaget en perle. 

tirsdag 29. november 2011

Kikertlapper med rødbete-tzatziki.

Rosa mat: Venn eller fiende? 
Jeg har skrevet om vinterhalvårets noe ensfargede (eller kanskje heller fargeløse?) mat tidligere, og jeg har til og med diskutert sakens kjerne med Brendan, for å få en informert mening om det faktisk påvirker et menneske negativt å spise for mye monoton mat, særlig om vinteren, da energinivået gjerne ikke er på topp generelt. Han sier stort sett "Bah, humbug!", men det aner meg at det er fordi favorittgrønnsaken hans er poteten. 
Men han har et poeng: Ta bestemor, for eksempel. Hvor ofte spiser hun en grønn grønnsak? Bestemor er dronningen av gulrøtter, kålrot, blomkål og potet. Når man er blitt 85 år, syns jeg man har lov til å påstå at man ikke kan ha trådt så altfor feil i matfatet, trass i mangel på bladbete og brokkolini. Og hva bestemor mener om rosa mat? Det skal jeg jammen spørre henne om over skriverfruens kaffebrød og kokosmakroner i romjula. Trollkrem er jo for eksempel et hederlig medlem av denne eksklusive kulinariske klubben.
Men tilbake til sakens kikert. Disse lappene er krydrede og interessante på smak, sprø på utsiden og tilfredsstillende myke på innsiden: Hvem skulle trodd at den ydmyke kikerten kunne nå slike kulinariske høyder? Og at en syrlig, knæsj rosa yogurtsaus med rødbeter skulle være det perfekte tilbehør?

Jeg var et lett bytte for denne oppskriften, da jeg er uforskammet svak for mat i lappeform. Jeg er i det hele tatt svak for mat tilberedt i stekepanna, og har vel vært det helt siden jeg smakte min første pannekake. Andre sverger til trykkoker eller slow-cooker, jeg kunne ikke forestille meg en kjøkkenhverdag uten panna mi. Disse lappene, og for den saks skyld gulrot- og korianderlappene jeg lagde i juli, er en hyllest til mitt kjæreste kokekar, en fargesprakende førjulstid og til middag i flatpakket format.

Kikertlapper med rødbete-tzatziki
6 små lapper, nok til 2 personer
fra Tender vol. I av Nigel Slater

en boks kikerter (400 g)
2 fedd hvitløk
1 ts malt spisskummen
1 toppet ts malt koriander
1/2 ts malt paprika
1 egg
en liten bunt flatbladet persille
en liten bunt mynte
olivenolje
sitronbåter, til servering
Tzatziki:
1 stor, rå rødbete
200 g yogurt naturell
1 stort fedd hvitløk, most
noen mynteblader

Skyll kikertene og la dem renne av. Ha dem i en foodprocessor med hvitløk, spisskummen, koriander, paprika, egg og en sjenerøs mengde salt og nykvernet pepper. Grovhakk persille og mynte (Nigel anbefaler et par spiseskjeer av hver), ha dem i processoren og kjør til du får en jevn deig som fremdeles har noen biter av kikerter igjen. La deigen stå litt for å bli fast og fin i konsistensen, mens du lager tzatziki: Riv rødbeten på den småhullete siden av rivjernet, og rør inn yogurt, litt salt og pepper, hvitløk og noen hakkede mynteblader.

Varm en tynn film med olivenolje i en stekepanne, og ha toppede spiseskjeer av deigen i panna. Trykk lett på dem for å flate dem litt ut. La dem være i fred i panna til de er gyldne på undersiden, og vend dem deretter forsiktig over og stek dem på den andre siden. Hele stekeprosessen tar mellom tre og fire minutter, og de er ferdige når de er blitt pent brunet og lettere sprø på utsiden. Server med rødbete-tzatziki og sitronbåter til å klemme over.

torsdag 24. november 2011

Marmorkake.

Denne lille formkaken er ren nostalgi i kakeform for denne amatørbakeren. Det er bestemors og min spesialitet, og i fellesskap har vi laget nokså mange opp gjennom årene; alle med forskjellig mønster og forskjellig størrelsesforhold av lys og mørk røre. Den sjokoladekakeaktige, mørke røren er min favoritt, så ofte har det blitt mer fifty-fifty enn det foreskrevne forholdet 2:1 ... Men da kunne jeg jo like gjerne ha laget en sjokoladekake og vært ferdig med det (kan jeg høre bestemor si). Ikke fall for fristelsen, med andre ord, til å være for sjenerøs med den kakaoholdige delen av denne oppskriften. Som i så mange situasjoner i livet: Måtehold er en dyd.
Bare ikke når det kommer til kakespising. Det er også bestemor, med dypfryseren og spiskammerset fullt av godsaker, enig i.
I mange oppskrifter blir du bedt om å trekke en kniv eller gaffel i en rett linje gjennom røren for å oppnå marmoreringseffekten. Bestemors og mine marmoreringseksperimenter har fått meg til å foretrekke bruk av gaffel, og et sikk-sakk-mønster gjennom røren i stedet for en rett linje. Det er denne teknikken som har gitt mine marmorkaker det mest interessante mønsteret, men du bruker selvsagt den metoden du lykkes med. Har du aldri laget marmorkake før, slår jeg et slag for gaffel og sikk-sakk. Om ikke annet så fordi det høres ut som et særs sprekt turnprogram.

Marmorkake
fra Ingrids matminner av Ingrid Espelid Hovig
én formkake

175 g margarin eller smør
225 g sukker
3 egg
1 1/4 til 1 1/2 dl melk
250 g hvetemel
1 1/2 ts bakepulver

2 ss kakao
2 ss sukker
ca. 1/2 dl melk

Forvarm ovnen til 175 grader.
Rør margarin eller smør med sukkeret til det er hvitt, aller lettest med en mikser. Tilsett eggene, ett om gangen, og rør godt mellom hvert egg. Sikt sammen mel og bakepulver, og ha i denne blandingen vekselsvis med melken. Mengden melk avhenger av størrelsen på eggene. Pass på så du ikke røren røren (ha!) for mye, den skal ikke bli seig (da blir kaken tung og kompakt, ikke liflig luftig). 
Ta av en tredjedel av røren, sikt kakaoen i denne tredjedelen og bland i sukkeret samt litt ekstra melk, slik at konsistensen på de to rørene blir den samme. 
Smør og strø en kakeform på 1 1/2 l, og legg først i en tredjedel lys røre, så den mørke røren og til slutt resten av den lyse røren. Trekk en gaffel i et sikk-sakk-mønster langs hele formen, pass på at gaffelen når helt til bunnen av formen. Glatt til toppen av kaken. 
Stek kaken i mellom 50 og 60 minutter, til det ikke henger igjen røre på kakenålen mer. Avkjøl kaken litt i formen før du hvelver den over på en rist.


tirsdag 22. november 2011

Havrepannekaker.

Havregrøt til overs fra frokosten i morges? 
Forrige uke foretok jeg to eksperimenter med frokostrester i bakst, og kan fornøyd rapportere at begge er ypperlige måter å gjøre morgenens overflødige grøt til samme dags kveldskos på, eller frokost dagen derpå for den saks skyld. Først bakte jeg et brød, med fenikkelfrø og havregryn strødd på toppen – det har forsvunnet i Brendans matpakke. (Og ja – Brendan er konvertert til matpakkens verden; visstnok fordi det har en slankende effekt. Jeg sier bare takke meg til rødbetesalat, jeg.) Deretter bladde jeg litt i et par kokebøker jeg har liggende framme på stuebordet for øyeblikket, blant dem Good to the Grain, en bok du ikke kan ha unngått å komme i kontakt med dersom du leser amerikanske matblogger. De har lovprist boken opp i skyene, og jeg er da ikke laget av tøffere materiale enn at jeg også tydde til Buy with 1-Click på Amazon (for øvrig den skumleste knappen på verdensveven), etter å lest omtrent tjuefem glødende anmeldelser med tilhørende fristende oppskrifter. Man er da ikke fremmed for litt gruppepress!
Boken har noen ingredienser jeg stusser fælt på - hva skal jeg for eksempel bruke teff-mel til? Og hva er egentlig teff-mel? Men denne oppskriften på pannekaker stammer imidlertid fra kapittelet (de er delt inn etter meltype) om havremel, som du enkelt lager selv ved å kjøre havregryn i kjøkkenmaskinen til det er finmalt. Enkle løsninger, det er tingen.
Siden hver lørdag er synonymt med pannekakefrokost her i huset, har jeg endt opp med å kunne dele noen andre godbiter rundt omkring på bloggen, men akkurat disse har en ekstra fordel: Grøten gjør dem skikkelig mettende, en kvalitet andre pannekaker gjerne mangler. Og når pannekakene har havregrøt i seg, så er de jo nesten helsekost? Eller?

Havrepannekaker
fra Good to the Grain av Kim Boyce
ca. 10 ganske store og lubne pannekaker

50 g havremel (eller samme mengde havregryn, kjørt i kjøkkenmaskinen til mel)
90 g hvetemel
2 ss sukker
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
3 ss smeltet smør
3 dl helmelk
1 kopp havregrøt (jeg brukte litt mer, nærmere to kopper, uten problemer)
1 ss sirup
2 egg

Sikt de tørre ingrediensene i en bolle, og ha i det som blir igjen i sikten også. Visp sammen smør, melk, havregrøt, sirup og egg til det hele er godt blandet. Bruk en slikkepott til å vende inn de våte ingrediensene i de tørre, slik sikrer du luftige pannekaker. Røren blir tykk, litt klumpete og har en hullete overflate. Du bør bruke røren omgående, ellers blir den fort for tykk (da sper du med litt mer melk). Varm en stekepanne eller takke på middels varme, og pensle den med smør. Når du begynner å se små bobler på overflaten, og pannekakene begynner å se litt "tørre" ut, kan du snu dem med en stekespade og steke videre på den andre siden. Ha ferdigstekte pannekaker på et fat som du putter i stekeovnen (på så lav temperatur som ovnen tillater), slik at pannekakene holder seg varme til du har stekt ferdig og er klar til å servere dem. Syltetøy og gresk yogurt er snadder på toppen. Er du Brendan, bruker du kniv og gaffel, er du meg, vasker du deg heller på hendene etterpå.





søndag 20. november 2011

Frukt i oktober.

  
 


Oktober sto i eplenes tegn - vi besøkte en eplehage (med noen pæretrær i), laget eplekake, moste eplemos og bakte epler fylt med brunt sukker og kanel i ovnen. Nå er det november - lukten av råtnende epler begynner å forsvinne fra hukommelsen. Men så har man jo bilder. Og eplemos i fryser'n.