onsdag 24. februar 2010

Speltsalat med rotgrønnsaker.


Jeg er veldig god på impulskjøp. Det er et talent jeg har arvet fra mamma, og det kan gi seg utslag på så mange måter.

For eksempel har jeg vel et par klesplagg jeg aldri bruker, som ble innkjøpt fordi jeg følte meg overmåte impulsiv.

For eksempel har jeg vel cirka ti forskjellige muffins-, kake- og brødformer liggende i skuffen under komfyren. Den skuffen liker jeg å smelle fort igjen når jeg har hentet det jeg skal ha i den, for det aner meg at jeg ikke selv har oversikt over hvor mye som skjuler seg der, og som sjelden brukes. (Det har nå oppstått et problem med denne skuffen: Hele fronten holder på å falle av. Ops.)

For eksempel er små delikatessebutikker med italienske dagligvarer helt umulig for meg å gå forbi uten å stikke innom. "Stikke innom" er en eufemisme for "handle over evne". Og "handle over kjøkkenskapenes evne", for den saks skyld.

Men!

Når slike impulskjøp fører til noe så velsmakende som den nedenstående salaten, liker jeg å klappe meg selv og mamma på skulderen mentalt, og tenke: Impuls kan også bety inspirasjon!

Og litt inspirasjon i hverdagen, det kan alle trenge innimellom.

Speltsalat med rotgrønnsaker
basert på oppskrift fra David Lebovitz
6 til 8 porsjoner (jeg var alene hjemme, men lagde full porsjon for å putte i kjøleskapet og ha til lunsj resten av uka)

300 g spelt, byggryn eller det som kalles "farro" i italienske delikatessebutikker
1 laubærblad
1 kg blandede rotgrønnsaker (jeg brukte kålrot, pastinakk, gulrøtter og turnips), i små terninger
1 stor rødløk, skåret i biter
80 ml olivenolje, pluss 2 ss til grønnsakene
10 timiankvister, hele
salt og pepper
60 g tørkede tranebær eller moreller (jeg skippet dette, er ingen tilhenger av tørket frukt)

Lebovitz ramser opp en hel del mulige ekstraingredienser, jeg brukte følgende:
250 g sjampinjong, frest i litt solsikkeolje med noen fedd hvitløk
100 g kale (cavolo nero er nok lettere å få tak i i Norge, skulle jeg tro, og må nok bare freses litt lenger), frest i litt solsikkeolje med noen fedd hvitløk
saft fra en halv lime
revet parmesan

Sett ovnen på 220 grader.

Kok opp 2 liter godt saltet vann, ha i grynene du bruker (jeg brukte farro), kok til de er møre, men fremdeles gir litt tyggemotstand, mellom 40 og 60 minutter (mine gryn tok omtrent en halv time).

Mens grynene koker, har du rotgrønnsakene i en ildfast form, drypper over to spiseskjeer olivenolje, har oppi rødløk, timiankvister, salt og pepper og blander godt. Dette stekes i ovnen i ca. 20 minutter, til grønnsakene er møre og begynner å få farge. (Mine tok lenger, jeg hakket dem sannsynligvis ikke smått nok. Test med en gaffel.)

Når grynene er ferdigkokt, lar du dem renne godt av og fjerner laubærbladet. Ha dem i en stor serveringsbolle, bland inn 80 ml olivenolje og smak til med salt og pepper. Rør inn rotgrønnsakene og ekstraingrediensene, sjekk krydringen en siste gang, og server.

Denne salaten står seg i kjøleskapet i tre dager.

tirsdag 23. februar 2010

Isroser.


Jeg savner å ikke bo rett ved et hagesenter lenger!

Var med mamma på blomsterhallen på Økern tidlig lørdag morgen. Jeg har gode minner fra å løpe rundt der inne, så fornøyd fordi jeg var den eneste ungen i mils omkrets. Noe av det beste med dette underlige stedet er de litt slitne blomsterselgerne som står i mot all verdens modernisering og regulering, og røyker tett inne i hallen mens de slurper beksvart kaffe fra pappkrus med hanker som alltid truer med å falle av.
Her inne er det flanell, fyrstikker og Phalaenopsis som gjelder, ikke noe tull og definitivt ikke noen røyketelt.

mandag 15. februar 2010

Fastelavnsboller.


Boller smaker enda bedre når de går til inntekt for en god sak.



Det skader selvfølgelig heller ikke med store dotter pisket krem og syltetøy etter eget valg.

Fastelavnsboller
ca. 15 store boller (jeg lagde små, og fikk nærmere 25)
fra Damms store bakebok

100 g smør
3 dl melk
50 g gjær (altså 1 pose tørrgjær)
1 dl sukker
1/2 ts salt
1 ts hornsalt (jeg droppet dette, siden jeg ikke hadde)
ca. 1 liter hvetemel

Til pynt:
kremfløte
syltetøy
melis

Smelt smøret og bland med melken. Varm opp til kroppstemperatur (37 grader). Ha mel, gjær, sukker, salt og hornsalt i en stor bakebolle. Hell i melkeblandingen, og arbeid sammen til en smidig deig. La deigen heve under klede i 30 minutter.
Ta deigen ut på et melet bakebord, og trill boller i ønsket størrelse (de skal jo fylles, så etter min mening trenger de ikke å være så heidundranes store). Plasser bollene på bakeplater, dekk med klede og la dem etterheve i 30 til 40 minutter til dobbel størrelse. (Jeg hevet mine for kort, og dermed sprakk flere ved steking, som du kan se på bildene ovenfor. Vær tålmodig.) Forvarm ovnen til 250 grader, og stek bollene i 8 til 10 minutter. Avkjøles på rist. Pisk kremfløten, finn fram syltetøyskjeen, del bollene i to, fyll av hjertens lyst og avslutt med et dryss melis på toppen. Så er det bare å sette i gang med fasten, hvis man driver med sånt.

Her i England er det svært populært, men man tilpasser gjerne fasten til slankeforsettene som har gått skeis etter nyttår, og avstår dermed fra sjokolade, karbohydrater, alkohol e.l. fram til påske.

I teorien, da.

fredag 12. februar 2010

Pumpernikkel-rundstykker.

Jeg er ganske forutsigbar.
Det kommer neppe som noen overraskelse (særlig ikke for de som kjenner meg), men jeg liker å ha en plan, et opplegg, orden og reda. Et banalt eksempel: Jeg liker å vite hva vi skal ha til middag før jeg drar på jobb. Dermed kan jeg handle på vei hjem, ha en handleliste å forholde meg til, vite hvor sent (eller tidlig) vi kommer til å spise, og generelt sett bare føle at jeg har bedre oversikt.

Med andre ord: Jeg er blitt en husmor av verste sort.


Mon det ikke alltid er så ille?Har man en plan, kan man legge inn trinn i planen man vet man kommer til å like.

Jeg liker å bake.
Vi skulle ha suppe til middag i går (planlagt kvelden før).
Hva med å bake noen rundstykker til å servere ved siden av?

Og så videre.

Pumpernikkel-rundstykker
ca. 17 stykker (avhengig av størrelse)

90 g mørk sirup
30 g smør
500 ml vann
3 ts tørrgjær
1 ss brunt sukker
1 1/2 ss karvefrø
2 ts fenikkel
1 ts havsalt
300 g rug (sammalt eller fint)
375 g hvetemel

Ha sirup, smør og vann i en liten kjele og varm til smøret er smeltet. La blandingen avkjøles litt. Bland sammen 200 g rug, tørrgjær, brunt sukker, karve, fenikkel og havsalt i en stor bolle, og tilsett smørblandingen. Arbeid godt sammen, og tilsett deretter resten av rugmelet og hvetemelet. Elt til du får en smidig deig. La den heve til dobbel størrelse.

Ta deigen ut på et melet bakebord, form ovale rundstykker og sett dem på en plate med bakepapir. Skjær noen snitt i overflaten med en skarp kniv. Dryss over litt ekstra rug. La rundstykkene etterheve i 45 minutter.

Forvarm ovnen til 180 grader. Stek rundstykkene i 25-30 minutter (avhengig av størrelsen). De er ferdige når du hører en hul lyd når du banker lett på undersiden av dem. Avkjøles på rist.

(Måtte ta med dette bildet. Hoho. Kanskje en 23-årig husmor, men skikkelig barnslig au!)

tirsdag 9. februar 2010

Dette og hint.


*** Det yrer av liv i vinduskarmen.

*** Jeg venter stadig på det nye kameraet mitt for øyeblikket befinner det seg i California (heldig!) – og i mellomtiden blir bloggen litt amputert.

*** I kveld blir det tapas og kino.

*** Neste uke drar jeg hjem til Oslo på en lynvisitt (torsdag til mandag)!

*** Førstkommende torsdag skal det bakes fastelavnsboller.

*** Neste tirsdag ligger gratis sjampis i kortene (takk til Cambridge University!).

Og i dette øyeblikk koser jeg meg med en biografi fra 1955 om Madame de Pompadour, ført i pennen av fantastiske Nancy Mitford.


fredag 5. februar 2010

Vårstemning på spisebordet.


Her i gården består helgeplanene av tyrkisk aften i morgen. (Det blir litt av en kokkeleringsdag ... Planen er kofte (kjøttboller altså, ikke ulljakke), hummus, fattoush, pitabrød og fylte vindrueblader, hvorav vindruebladene er det eneste som ikke skal lages på vårt ganske lille kjøkken. Ja, også det tyrkiske ølet da. Takk, supermarked.)

Og jazzkonsert.

Og venninnebesøk.

Og dermed masse kaffe.

Jeg gleder meg!

tirsdag 2. februar 2010

Potetsalat.


Potetsalat er jo egentlig en sommerrett.

Grillpølser er ikke det samme uten, faktisk så er vel et måltid basert på grillet kjøtt rett og slett litt nakent uten noen poteter skåret i biter og blandet med en mer eller mindre kremet dressing.

Men jeg syns egentlig potetsalaten passer utmerket om vinteren. Det er ikke nypoteter å få tak i, så man kan pynte litt på den trauste kokepoteten i stedet, gjøre den litt mer spennende og litt mindre forutsigbar.

Så.

Potetsalat.

(mer enn nok til fire personer)
800 g poteter, skåret i biter
185 g god majones
125 ml rømme
2 ss sitronsaft
1 1/2 ts sellerifrø
3 selleristenger, i biter
1 grønn paprika, i biter
2 små løk, finhakket

Kok potetene til de er blitt såvidt møre, la det renne godt av og ha dem i bollen du skal servere potetsalaten i. La dem avkjøles helt. Bland selleri, paprika og løk sammen med de avkjølte potetbitene, og lag deretter dressingen. Bland majones, rømme, sitronsaft og sellerifrø i en liten skål, og smak til med salt og pepper. Bland dressingen med grønnsakene. Vi spiste den med kokt torsk, men den passer sannsynligvis utmerket til de fleste typer kjøtt også. Rester står seg fint i kjøleskapet et par dager.